Nytt

Forstander i Det mosaiske trossamfund, DMT, Ervin Kohn, letter på sløret og forteller hva jøder i Norge utsettes for, bare i løpet av én måned – 30 dager. Det er historier om alvorlige overfall og trusler.

Ifølgje Kohn vart DMT utsett for elleve antisemittiske handlingar den siste månaden:

• Fire trusselbrev, nokre av dei drapstrugslar.

• Ein jødisk drosjesjåfør vart sjikanert og drapstruga på Gardermoen.

• Under ei jødisk gravferd stogga ein forbipasserande mann og ropte «Fuck the jews!», medan han gjorde nazihelsing.

• Nokre menn i bil trakasserte DMT-medlemmer, og viste nazihelsing.

• To tilfelle av steinkasting på synagoga i Oslo, kor gjerningspersonane prøvde å knuse vindauget med davidsstjerne.

• Nokon kasta flasker mot synagoga.

• Teikningar av hakekross og davidsstjerne i snøen på parkerte bilar i nærleiken av synagoga.

Norske jøder ligger lavt. En tror at for mye oppmerksomhet kan trigge flere trusler. Men det spørs om ikke DMT bør revurdere mediestrategien. Hvis en jødisk drosjesjåfør blir sjikanert og drapstruet i kraft av å være jøde, så bør det ut til offentligheten. Bare ved kjennskap kan det bli alles ansvar.

Sverige registrerer hatkriminalitet mot jøder, Tyskland selvsagt. Men ikke Norge. Begrunnelsen Politidirektoratet gir, er tynn.

Norsk lov opererer med tre kategorier hatkriminalitet: basert på etnisitet, religion og kjønn. Jødehat passer ikke inn, eller forsvinner. Men jøder vet, og Europa vet, at antisemittisme er en helt spesielt form for hat.

I fjor ble det registrert 241 anmeldelser av hatkriminalitet i Norge. De fleste dreide seg om etnisitet, bare 21 om religion.

– Poenget med statistikk er å kunne få en god oversikt, følgje utvikling og setje i verk naudsynte tiltak. Tala for hatkriminalitet er for små til at det er formålstenleg å dele inn i fleire kategoriar, seier seksjonssjef i Politidirektoratet, Morten Hojem Ervik.

Han er usamd i påstanden om at politiet er likesæle til antisemittisme.

– Vi har jobba aktivt med hatkriminalitet i mange år, og har meir kompetanse på dette området enn for berre nokre få år sidan. At vi ikkje registrerer antisemittisme i ein eigen kategori, betyr ikkje at vi er likesæle, avviser Ervik.

Her er det noe som ikke stemmer. De tallene Ervin Kohn oppgir for bare én måned tyder ikke på at tallene er små. Tvertimot. Er det kommunikasjonen det er noe galt med?

Kan kommunikasjonssvikten skyldes politiske føringer?

Man synes å dra kjensel på den samme distanse og kjølighet til jøder som før krigen. Det er velkjent at mange innen dagens norske elite har en tilsvarende kjølighet og distanse til Israel. Tilsvarende er man prinsipielt positivt til nye landsmenn fra Midtøsten, og vender blikket bort når eksempler på jødehat melder seg. Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre når jødehat dukker opp i hverdagen, feks. skolesituasjoner.

Problemet stikker dypt. Avisen Vårt Land er selv et eksempel på det når den lar professor Helge Rønning få si uimotsagt at det er ok å oppfordre til drap på jøder, bare det er generelt.

At denne uttalelsen fikk komme på trykk samtidig med lederen som kritiserer Politidirektoratet, sier mye om hvorfor jøder er isolerte, redde og bekymret for fremtiden.

Jøder er kanarifuglen i det norske demokratiet.

Krev at kriminelt jødehat vert registrert