Nytt

Politidirektør Benedicte Bjørnland (bildet) sier tallene over økt antall anmeldelser for hatkriminalitet i fjor langt på vei er ønsket slik at politiet i større grad kan ta tak i denne problemstillingen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Norsk politi hadde i fjor en økning i antall anmeldelser som dreide seg om hatkriminalitet på 22 prosent. På fire år har økningen mer enn doblet seg.

Hatefulle ytringer, trusler og vold er noen av de ulike kategoriene som politiet har registrert blant de totalt 761 anmeldelsene som ble ansett som hatkriminalitet i fjor. Økningen fra 624 anmelder i 2018 utgjør 22 prosent, skriver Politidirektoratet i sin oppsummering av fjorårets straffesakstall.

Siden 2015 har antallet anmeldelser økt med 119 prosent.

De ulike hatmotivene som forekommer hyppigst er rase eller etnisitet, med nesten to tredeler av anmeldelsene, religion eller homofil orientering. Hatytringer om nedsatt funksjonsevne og antisemittisme er også registrert, men i et mindre antall.

– Hatkriminalitet er alvorlig både for dem som rammes direkte og for dem som rammes indirekte ved at det kan bidra til å skape frykt hos utsatte grupper. Det er sannsynlig at det er store mørketall innen dette kriminalitetsområdet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland, som derfor mener det er en ønsket utvikling med flere anmeldelser på dette området.

Hatefulle ytringer utgjør 40 prosent av anmeldelsene, mens 19 prosent omhandler kroppskrenkelse. I 8 prosent av anmeldelsene dreier det seg om trusler.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også