Sakset/Fra hofta

Jeg la vekt på at (særlig) Norges olje-bakgrunn er forklaringen på at den herskende klasse og dens øyentjenende sjikt aksepterer en holdning til islam som innebærer brudd med det borgerlige samfunns struktur.

Det er bare rimelig at Suprafon reagrer på dette opplegget slik jeg presenterte det, og spør:

“Men hva med Europas mest islamtolerante land, Sverige? Har de noe oljeselskap av noen størrelse med investeringsinteresser og -planer i muslimske land som kan forklare denne toleransen?” 

Jeg burde ha understreket at det etter min mening er helt allmenne drag i den vestlige kapitalistiske økonomien som i alle (vestlige) land fører til det ene og samme, nemlig en kritikkløshet overfor den produksjonsmåten islam bygger på. Grunnlaget er kapitalens tvang til imperialisme og globalisering, som oppstår når overproduksjon inntrer. Da trengs det nye sfærer hvor en kan prøve å anvende det overskuddet som ikke lenger kan investeres i industri. Den norske økonomien har ikke fulgt dette skjemaet like “mønstergyldig” som den svenske.

Svensk økonomi er tradisjonelt-industriell i høy grad (likner en god del på den tyske). Den eksporterer derfor ikke råvarer og hjelpestoffer (olje) i særlig grad, slik Norge gjør. Det er klart at Sverige dermed får et dårligere marked i Sentralasia (og i liknende trakter). Hva skal svensker eksportere til islamske områder, som nettopp markerer seg med industrifiendlighet? Svenske verkstedprodukter kommer ikke langt her.

Men nå er det jo nettopp tale om overproduksjon av kapital, og det som da eksporteres, er i synkende grad kapitalvarer, og i økende grad pengekapital!

Hvis en leser Kommerskollegium 3:2008 (tilgjengelig på nettet), “The relationship between international trade and foreign direct investments for Swedish multinational enterprises”, så vil en se tydelig belegg for denne tendensen i en årrekke.

Dette innebærer at Sverige minst like mye som andre land er innvevd i de interesser som er felles for all vestlig kapital som søker investeringskilder i fattigere land. For disse imperialistiske landene er det blitt like “naturlig” å ha islamske “gisselpopulasjoner” – omtrent som det gjaldt for Storbritannia i kolonitiden, da landet i praksis måtte åpne sine grenser for representanter for den underkuede befolkningen oversjøisk.

Jeg vil fortsatt holde en knapp på slike forklaringer!

Suprafon nevner dessuten at jeg har skrevet som følger:

«Det er blitt skapt et grunnlag for en religiøst-politisk organisering av spesielle grupper, særlig av muslimer, i en form som bryter totalt med rettsstatens forutsetninger».

Den forklaringen han ber om, ligger bl.a. i at det nå er kommet så langt at borgerskapets juridiske elite også i Norge foreslår sharia-rett i mulimske bosettinger. Noe slikt mener jeg er et udiskutabelt brudd på borgerlige rettsstatsprinsipper – uansett om jeg også mener at disse prinsippene er hykleriske uansett.

Dessuten mener jeg at en også uavhengig av dette kan tale om “religiøst-politisk organisering”, for der hvor det bor en befolkning som er innrettet på å bygge på klaner og storfamilier, vil det finne sted en sammenklenging som bryter med borgerlige prinsipper ganske enkelt fordi kjernefamilien ikke lenger teller som grunnlag. Man skal ikke forfølge muslimer fordi de etterkommer dette mønsteret. Men det som er klart, er at den borgerlige eliten ikke har forutsett det plukk av alt dette, og derfor ikke har gjort noe for å forebygge det ghetto-opplegget som følger av det.

Suprafon skriver deretter:

“Likeledes kunne  jeg tenke meg en presisering av «lar kulturforskjeller framstå på så klare måter» i det dette avsnittet: «I likhet med en asiatisk arbeider blir en vestlig ydmyket og utbyttet, men det skjer gjennom mindre fordummende forhold, som lar kulturforskjeller framstå på så klare måter at også en gjensidig rasisme ligger latent».”

Det jeg mener her, er at den muslimske innstilling til arbeidsprosesser og eierskap er opplagt kulturforskjellig fra den gjengse norske. Det er lett å se eksempler på at dette irriterer partene gjensidig i en slik grad at rasistiske kommentarer blir vanlige. Det vi må understreke her, er enda en gang at den borgerlige eliten ikke skjønner et plukk, og ikke har gjort noe for å forebygge dette gjennom seriøs opplysning.

(Se for eksempel på hva som skjer når statlig-kommunale-myndigheter innkaller fremmedkulturelle innvandrere til “integreringskurs” e.l. Blir de tilbudt jobbtrening? Blir de foreholdt hvor verdifullt det kan være å bli en industriarbeider? Langt i fra, de blir fortalt hvor flott det er å bli “gründer” og skaffe seg en egen butikk!)

Mye av dette går kanskje også på innvendinger fra hanslund.

Jørgen Sandemose