Nytt

Jens Stoltenberg skal neste  uke besøke Tyrkia og etter programmet å dømme vil han bli gjort stort stas på. Vil han våge å ta opp myndighetenes forfølgelse av journalister? Den er nå så omfattende at det vekker internasjonal oppsikt.

Dan Bilefsky i New York Times har en artikkel som er skremmende, og vanskelig å ignorere. Bevisene er mange og sterke for at Recep Tayyip Erdogans regjering og partiet AKP driver en systematisk kampanje for å kue mediene og gjøre dem lydige.

Man går både løs på enkeltjournalister med arrestasjoner og rettssaker, og bruker sensur og økonomisk press.

Det store mediehuset Dogan ble i en oppsiktsvekkende dom i 2008 dømt til en bot på 2,5 milliard dollar! Internasjonal presse trodde ikke rettsvesenet villle våge belastningen. Dogan-aviser hadde kritisert Erdogan, og en bot i en slik størrelsesorden ville true en rekke aviser og TV-stasjoner. Men domstolen våget.

Boten er senere forhandlet ned til «bare» 675 millioner dollar, likevel nok til å blodtappe den største organisasjon. Innad i Dogan-gruppen eksisterer det nå en uskreven regel om at man ikke kritiserer regjeringen. Det kan koste dem alle jobben. Så enkelt og brutal er realiteten.

Enkeltjournalister er mye lettere å gå løs på. Men flere av dem er anerkjente, seriøse, meriterte skribenter og forfattere. En av dem er Nadim Sener, som i 20 år har arbeidet for å avsløre korrupsjon. Han var blant dem som avslørte planene i det som ble til Ergenekon-saken. Men nå sitter han selv arrestert, tiltalt for å ha støttet terrorisme!

A year ago, the journalist Nedim Sener was investigating a murky terrorist network that prosecutors maintain was plotting to overthrow Turkey’s Muslim-inspired government. Today, Mr. Sener stands accused of being part of that plot, jailed in what human rights groups call a political purge of the governing party’s critics.

Mr. Sener, who has spent nearly 20 years exposing government corruption, is among 13 defendants who appeared in state court this week at the imposing Palace of Justice in Istanbul on a variety of charges related to abetting a terrorist organization.

Sener er ikke i tvil om at han er arrestert i en ren hevnaksjon, fordi han skrev en bok om drapet på den armenske redaktøren og menneskerettsforkjemperen Hrant Dink.

In court on Wednesday, a defiant Mr. Sener, looking gaunt and pale, blamed the police officials he had investigated for setting him up. “It has been 11 months that I have not been given the chance to utter a single word to defend myself,” he said, speaking to friends during a brief intermission. “I have been a victim in a revenge operation — nothing else.”

Drapet på Dink vakte internasjonal oppsikt. Sener er født i Tyskland, har skrevet for en av de største tyrkiske avisene, og vant i 2010 enn internasjonal pressepris. Man skulle tro det ville få myndighetene til å trå varlig.

Among the most glaring breaches of press freedom, human rights advocates say, was the arrest of Mr. Sener, 45, a German-born reporter who was working for the newspaper Milliyet at the time of his arrest. In 2010 he won the International Press Institute’s World Press Freedom Hero award for his reporting on the murder of Hrant Dink, a prominent Turkish-Armenian journalist who was assassinated in Istanbul in 2007.

Mr. Sener said he believed that he was in jail because he dared to write a book criticizing the Turkish state’s negligence in failing to prevent Mr. Dink’s murder. His defense team says the prosecution’s case rests on spurious evidence, including a file bearing his name that an independent team of computer engineers concluded had been mysteriously installed by a virus on a computer belonging to OdaTV, an antigovernment Web site. He was held for seven months without charges. If convicted, he faces up to 15 years in jail.

“Nedim Sener is being accused on the basis of rumors and fantasies,” said his lawyer, Yucel Dosemeci. “He is being targeted to create a culture of fear.”

Hvor ille står det til med presse- og ytringsfriheten i Tyrkia?

Den som tar seg bryet med å undersøke vil bli overrasket. Det sitter flere journalister i fengsel i Tyrkia enn i Kina, offisielt.

There are now 97 members of the news media in jail in Turkey, including journalists, publishers and distributors, according to the Turkish Journalists’ Union, a figure that rights groups say exceeds the number detained in China. The government denies the figure and insists that with the exception of four cases, those arrested have all been charged with activities other than reporting.

The European Human Rights Court received nearly 9,000 complaints against Turkey for breaches of press freedom and freedom of expression in 2011, compared with 6,500 in 2009. In March, Orhan Pamuk, a Turkish writer and Nobel laureate, was fined about $3,670 for his statement in a Swiss newspaper that “we have killed 30,000 Kurds and one million Armenians.”

En annen prominent skribent som ble arrestert sammen med Sener er Ahmet Sik. Han har gravd i bevegelsen til Fetullah Gülen, og hevder ha har infiltrert det tyrkiske sikkerhetsapparatet og skrevet en bok om det. Tyrkisk politi raidet hans hjem og beslagla manus, også i digital form.

The other defendants include the editors of a staunchly secular Web site critical of the government and Ahmet Sik, a journalist who has written that an Islamic movement associated with Fethullah Gulen, a reclusive cleric living in Pennsylvania, has infiltrated Turkey’s security forces.

Mr. Sener and Mr. Sik were defiant in March as police officers took them into custody at their homes before television cameras. “Whoever touches it gets burned!” Mr. Sik shouted, referring to the Gulen movement, whose members, analysts say, have infiltrated the highest levels of the country’s police and judiciary.

In March, the unpublished manuscript of Mr. Sik’s book on the movement, “The Army of the Imam,” was confiscated by police officers. But the police were unable to stop its publication on the Internet, where at least 20,000 users downloaded it.

Man forstår omfanget av myndighetenes kampanje når man hører at de har blokkert 15.000 nettsteder. Youtube var stengt i to år, og i fjor sommer ble nettleverandører bedt om å blokkere 138 ord, blant dem «fet, blond og skjørt» på tyrisk.

While the Internet has become the main weapon against censorship, more than 15,000 Web sites have been blocked by the state, according to engelliweb.com, which tracks restricted pages. For more than two years until last fall, YouTube was banned on the grounds that some videos on the site were insulting to Mustafa Kemal Ataturk, the founder of modern Turkey.

The monitoring agency last summer called on Web sites to ban 138 words, including “animal,” “erotic” and “zoo” in English and “fat,” “blonde” and “skirt” in Turkish. It is a tribute to Turkey’s still vibrant media culture that the prohibition inspired an online competition to create the best short story out of the banned words.

Tyrkia har de senere år tatt mål av seg til å bli en regional makt. Det blir fremholdt som et eksempel for resten av Midtøsten på at det er mulig å forene islam og demokrati. Men nettopp behovet for et slikt eksempel gjør at vestlige land helst ikke vil kritisere Erdogans Tyrkia.

Midtøsten trenger sårt et positivt eksempel.

Men dette er en farlig vei, mener mange som er opptatt av menneskerettigheter. Erdogan viser noe av den samme arrogansen som Vladimir Putin. Det er den samme maktbrynde og lettfornærmelighet. Kritikk oppfattes som majestetsforbrytelse, og hele statens maktapparat tas i bruk mot virkelige og innbilte motstandere.

Hvis Vesten velger å overse denne siden ved Erodgan kan Tyrkias eksempel bli en boomerang.


Charges Against Journalists Dim the Democratic Glow in Turkey