Nytt

Aftenpostens førsteside er spektakulær. Man bruker hele siden til en tekst, hvis nyhetsinnhold er to dager gammelt. Derfor er nyheten Aftenposten selv: hva vil avisen med sitt budskap?

Med en svart ramme for å understreke viktigheten:

Venner og slektninger så aldri tegn til sinnssykdom hos Anders Behring Breivik. Det har heller ikke psykologer, psykiatere og fengselsleger ved Ila gjort i tiden etter 22. juli.

Hvis budskapet skulle gått inn måtte Aftenposten viste større vilje til objektivitet. For to dager siden slo de stort opp at helseteamet på Ila hadde «sjekket» Anders Behring Breivik hele 80 ganger. Hva «sjekket» betyr defineres ikke nærmere. Trolig betyr det en journal hvor man fører inn en rapport for hvert skift. Men Aftenposten får det til å høres ut som man har undersøkt ham 80 ganger. Dermed gis konklusjonen maksimal effekt.

De medisinske manualene fra Ila landsfengsel viser etter fem måneders hyppige undersøkelser ingen spor etter psykose eller depresjon hos Anders Behring Breivik.

Samtidig mistenkeliggjøres Torgeir Husby og Synnøve Sørheims arbeid systematisk. Forskjellen på klinisk observasjon og vanlig tilsyn forklares eller presiseres ikke.

Samtidig lekkes rapporter over en lav sko som skulle vært fortrolige. Overlege i psykiatri Kjersti Narud uttrykte både skuffelse, frustrasjon og sinne over en slik manglende lojalitet mot andre kolleger.

Det spesielle med Aftenpostens kampanje er at den – og mange andre mediers – er så tydelig og gjennomskuelig at de skader sin egen sak.

Det er noe Breivik-saken har vist: hvis mediene viser for stor ensidighet, slår det tilbake. Saken er så alvorlig at folk reagerer på ensidighet og forsøk på å styre sakens gang.

-Men krenker ikke det folkets rettsfølelse hvis det ikke blir en second opinion? spurte NRK statsadvokat Svein Holden, som reagerte spontant:

-Nei, det tror jeg er å undervurdere folks dømmekraft.

Nettopp.

Kampanjen for en ny vurdering led i dag et nederlag da det viste seg at det var et flertall av de berørte som ikke ønsket en ny vurdering.

Det er underlig at Aftenposten har kastet seg inn i kampanjen for en ny vurdering, og det på en måte som stiller erfarne kommentatorer i et merkelig lys.

Den erfarne rettsreporteren Inge D. Hanssen hadde 5. januar en fornuftig kommentar: Et forgjeves krav

Noen få bistandsadvokater krever nye psykiatrisk sakkyndige. De blir nok skuffet.

Hverken aktoratet eller forsvarerne til Anders Behring Breivik mener det er nødvendig med flere sakkyndige. Da skal det mye til for at tingrettsdommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng gir etter for kravet.

Det var en klok observasjon. Kampanjen går i ring. Da hjelper det ikke å heve stemmen.

Det er mulig at noen av leserne liker at Aftenposten tør. Men ens aksjer stiger neppe hos de på innsiden, i dette tilfelle jurister, og det er tross alt de som skal avgjøre saken. Ikke folkeavstemning eller mentometerknapper. Noen ganger får man inntrykk av at det er det man ønsker seg.