Globaliseringen av verdensøkonomien har bidratt til at virksomhetene i de forskjellige landene i større grad enn før konkurrerer mot hverandre. Det betyr gjerne i praksis at noen land til enhver tid vinner og andre taper økonomisk terreng.

Hvilke trender kan man regne med å se i det lange løp?

En ofte gjentatt analyse er at de rike landenes økonomier med tiden vil måtte gi tapt for de fremvoksende sådanne, og man har da også observert hvordan Kina har fått mange flere industriarbeidsplasser, mens deres antall har sunket i Vesten.

Men dette er neppe den eneste interessante dynamikken som gjør seg gjeldende, og den nevnte trenden kan neppe ekstrapoleres lineært fremover til evig tid. For de neste hundre årene vil trolig se minst like mange innovasjoner av stor økonomisk viktighet som de foregående hundre. Hvilke land kan forventes å gi opphav til brorparten av disse?

En analyse gjennomført av Thomson Reuters, et selskap som leverer og analyserer forretningsdata, tyder på at USA og Japan vil forbli de mest innovative landene i lang tid ennå, og dermed ha et særdeles godt potensial for økonomisk vekst på lang sikt. For deres liste over de 100 mest innovative selskapene i verden i 2011, inneholder 50 amerikanske og 27 japanske bedrifter.

Analysen bygger på en metodologi som blant annet tar sitt utgangspunkt i antall patenter på ny teknologi, og Thomson Reuters forsøker også å estimere hvor viktige disse er ved å se på hvor ofte de siteres av andre selskaper i deres oppfinnelser, samt i hvor mange land patentene forsøkes beskyttet.

Enhver måling av denne typen har selvsagt sine svakheter (det er f.eks. betegnende at Google ikke figurerer på listen), og et USA-basert selskap kan naturlig nok mistenkes for overdreven patriotisme. Som indikasjon duger denne likevel, og det er tvilsomt om et annet forsøk på å måle innovasjon ville ha gitt et svært forskjellig resultat.

Litt uventet er det derfor å se en så total dominans av det som inntil Kinas voldsomme ekspansjon var de to største økonomiene i verden. Hverken Kina, Russland, Brasil eller Indonesia er representert.

Like overraskende er det at også Canada, Australia, Italia, Israel og Storbritannia glimrer med sitt fravær blant de 100 mest innovative, særlig tatt i betraktning at sistnevnte har noen av verdens beste universiteter. Israel har også mange patenter, skjønt mange av disse er muligens ikke blitt vurdert som særlig innovative. De tre andre har kanskje ikke særlig mange store eller innovasjonsdrevne selskaper — slik Sveits, Sverige og Nederland har. Frankrike er ellers best i Europa med sine 11 selskaper på listen, mens Sør-Korea er nummer to i Asia med fire.

Om man skal spekulere litt, blir det kanskje mulig å se for seg en slags global arbeidsdeling hvor tenkningen foregår på et sted, produksjonen et annet, administrasjonen et tredje og ferien et fjerde. Det er uansett altfor tidlig å detronisere USA som global supermakt. Om Kina skal bli teknologisk ledende, behøves det en tidkrevende mentalitetsendring først. The next big thing vil altså neppe komme fra Midtens rike.

 

Top 100 global innovators