Kommentar

Siv Jensens manipulering slik at Carl I Hagens ønske om å bli medlem av Nobelkomiteen aldri ble vurdert, sier noe om en lederstil, og det sier noe om det politiske klimaet etter 22/7 der vekten ligger på sinnelagsetikk og tone/fremtoning.

Carl I Hagen er ikke lenger ønsket som partiets ansikt utad.

Det er et politisk valg man kan være enig eller uenig i. Men hverken partiet eller opinionen fikk noen gang anledning til å ta stilling til om Hagen egnet seg i komiteen.

Siv Jensen fortalte aldri valgkomiteen, under ledelse av hennes nye kronprins Kjetil Solvik-Olsen, om at Carl I Hagen hadde ytret ønske om å avløse Inger Marie Ytterhorn som medlem av Nobelkomiteen.

For to år siden varslet Hagen Jensen om at han ønsket å avløse Ytterhorn, når hun hadde sittet sine to perioder, dvs åtte år. Hagen hadde lojalt støttet Ytterhorns kandidatur minnet han om. Nå ønsket han selv å spille en rolle i komiteen, som motvekt til Thorbjørn Jagland.

Men dette ønsket åpenbart ikke Jensen og hennes krets. Anonyme stortingsrepresentanter sier til VG at det ville sendt feil politisk signal, både nasjonalt og interenasjonalt. Man ønsket ikke politisering, heter det.

Men Jagland har allerede politisert komiteen og bruker den til å realisere sine politiske visjoner. Komiteens valg er allerede politisert. Kanskje Hagen kunne dannet en motvekt?

Men Siv Jensen har åpenbart slått inn på en kurs etter 22/7 som går ut på ikke å provosere. Hun ønsker ikke at Frp skal bli slått i hartkorn med de «høyrepopulistiske» partiene som man nå advarer mot i Europa. Valget av Hagen ville blitt fremstilt på en slik måte av noen, og hvem vet hva Hagen kunne finne på å si?

Det er Jensens prerogativ å velge en slik kurs, og hun blir bedømt ut fra om strategien virker eller slår feil. Mange vil mene at hun svikter noe av Fremskrittspartiets grunnlag og historie.

Men Hagen er så «stor» og har en posisjon som gjorde at han ikke kunne beseires i åpent lende, med blanke våpen. Han måtte manipuleres ut, og det er denne manglende lojaliteten som såret Hagen dypt. Forståelig nok.

Han skrev et langt notat som nå er offentlig kjent, der han forteller om hvilke metoder Jensen benyttet for at Hagen ikke skulle bli valgt: hun sørget ganske enkelt for at Hagens ønske om en plass aldri ble kjent.

1.For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse for en plass i Nobelkomiteen når Inger Marie Ytterhorns to perioder var over. Jeg fikk et klart inntrykk av det skulle gå greit. Dette ønske og begrunnelse ble forsterket når Thorbjørn Jagland ble leder fordi jeg mente jeg kanskje kunne være et korrektiv til ham.

2.Jeg forventet så en henvendelse når Stortinget skulle behandle nytt valg , men fikk ingen og regnet derfor med at det var i orden.

3.Jeg fikk sjokk da jeg så innstillingen fra valgkomiteen tirsdag 8.11 om ettermiddagen kl. 16.20. Jeg ringte så IMY som jeg hadde sikret to perioder i komiteen og spurte om hun var klar over mitt sterke ønske om å få overta. Fikk intet klart svar, men beskjed om at hvis jeg ble foreslått i gruppemøte neste morgen så ville det bli kampvotering.

4.Så også i valgkomiteens innstilling at det skulle ha vært bedt om forslag til medlem i Nobelkomiteen. Selv om jeg har en vedtektsfestet forslagsrett i stortingsgruppen, ble jeg ikke underrettet og visste således intet om valgprosessen før jeg så gruppemøtepapirene. Jeg ble derved fratatt muligheten for å få en til å foreslå meg til valgkomiteen.

5.Siv Jensen hadde åpenbart ikke formidlet at den tidligere partileder gjennom 28 år og parlamentariske leder gjennom 25 års hadde et sterkt ønske om en plass i Nobelkomiteen til valgkomiteen. Ei heller underrettet meg om at hun ikke formidlet mitt ønske. Også her ble jeg fratatt muligheten til å anmode et annet gruppemedlem om å fremme mitt kandidatur når Siv Jensen ikke ønsket å gjøre det.

6.Kl. 17.32 tirsdag kveld etter møte i Oslo FrPs valgkomite sendte jeg følgende SMS til Siv Jensen:” Har du glemt min store interesse og lyst på å avslutte i Nobelkomiteen?”

Når man leser Hagens notat undres man på om dette er det nye politiske klimaet vi beveger oss inn i. Det er liten plass for individualitet og egne meninger. Ingen løse kanoner på dekk. Fritjof Frank Gundersen døde nylig, hva mon Hagen må ha tenkt om sin egen skjebne i lys av den behandling han selv har fått.

Det er et opportunistisk parti som trer frem, et som ikke våger å utfordre konsensus. Skrekktaktikken mot Frp etter 22/7 ser ut til å ha virket. Jensen vil eliminere all risiko og gjøre partiet like ansvarlig som de andre partiene, slik at det blir en stor familie. Men da svikter Frp sin rolle og demokratiet.

Det er illustrerende at Hagen ble skviset ut med udemokratiske midler. Jensen turde ikke ta sjansen på å la demokratiet avgjøre. Det er en ynkelig forestilling.

DN.NTB