Nytt

Næringsminister Trond Giske mener det vil være galskap å la Hellas og Portugal forlate eurosonen. Det finnes ingen vei tilbake, det må treffes politiske vedtak som sikrer euroen, sier Giske til DN.

«Tiltak som sikrer euroen» varig vil si felles skattepolitikk dvs. en politisk union.

DNs Kjetil Wiedswang skriver i annensidekommentaren Rødt Europa, om at venstresiden står klar til å overta styringen av en løpsk kapitalisme. Han tar utgangspunkt i at av 27 EU-land styres 21 av sentrum-høyre.

De konservative regjeringene taper på upopulære sparetiltak, og det er minst like ille for støttepartiene lenger til høyre. Kommentator John Palmer i Guardian mener å se en europeisk Breivik-effekt: bildene fra Norge har gjort det vanskeligere å være rasist i Europa, mener han.

Mener Wiedswang/Palmer at høyrevelgere er rasister eller vil føle seg rammet av Breivik og gå til venstre? Er venstresiden vaksinert mot rasisme? Eller er dette en litt uforsiktig, tabloid omgang med merkelapper?

Hvor meningsfullt er den inndelingen som Wiedswang opererer med? Er Trond Giske venstresiden når han som svar på gjeldskrisen går inn for en skattepolitisk union, som vil gjøre at EU-borgerne avstår sin viktigste nasjonale suverenitet – retten til å bestemme over skattenivået – og som vil gjøre at de hefter for all gjeld, og gir Brussel fullmakt til å utstede EU-obligasjoner som kan stille all finanskrise i bero. Er dette virkelig venstre? Eller er det høyrepoliikk? Eller tyder det på at skillelinjene ikke følger de konvensjonelle spor, kanskje de snarere går mellom pragmatikere og en politisk elite som setter prestisje og makt foran alt?

Professor Øystein Thøgersen sier: – Men jeg tror ikke det politiske systemet godtar finanspolitikk fra Frankfurt. Og tyske velgere godtar heller ikke at utkanten har stor innflytelse over dem. Så der er jeg veldig bekymret. Men dynamikken er seigpining.

Giske har vært EU-motstander.

Uenige om euroexit
Ann Kari Hauge, DN 14. oktober 2011