Trond Giske (Ap) og Erna Solberg (H) under Stortingets spørretime 13. januar 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Venstre/høyre-aksen er ikke lenger noen brukbar målestokk for hvor et parti, en bevegelse eller en enkeltpolitiker står politisk.

Det politisk sett usubstansielle og intellektuelt nedbrytende «grønne skiftet», ekstrem EU-tilnærming fra så å si alle kanter og den sterkt økende avstanden mellom yrkespolitikere og folket (det politiske kveget som velger dem), har til sammen skapt en politisk lapskaus som forutsetter at enhver må vurdere politiske ledere og partier eksklusivt etter hva de gjør, ikke etter hva de sier.

Tåkelegger

Hva de selv sier om hvor de står politisk, blir bare mer og mer villedende og ofte direkte usant. Og venstre/høyre-aksen hjelper oss ikke lenger å plassere dem. Tvert om: Denne foreldede aksen bidrar til ytterligere tåkelegging og politiske «misforståelser».

Jeg skal illustrere problemet med et par ikke helt tilfeldige eksempler, skjønt mange andre kunne vært valgt.

Er Giske og Document venstrevridd?

Hvor skal vi eksempelvis plassere Trond Giske på denne politiske aksen? Han er kraftig EU-motstander og skeptisk til at EU, FN, WEF og WHO i stadig større grad overstyrer norsk og (selvsagt) internasjonal politikk, og i praksis gir dem såkalt juridisk «forrang» og dermed overstyrer Norges egne lover.

Er dette et venstresidestandpunkt fra Giskes side, som noen hevder? (Senest i helgen var mange, for eksempel VG, «redd» for at Giske ville dra Ap mot «venstre»).

Ja vel. Men da er også Document plassert godt ute på venstresiden politisk, og dét er jo ikke helt riktig … !?

Er dumskap venstreorientert?

Og hva med «det grønne skiftet»? Er man reaksjonær dersom man har gjennomskuet dette følelsesstyrte, hysteriske eventyret, eller er man en slags realist? Å være realist er vanskelig å plassere i venstre/høyre-aksen, men ren dumskap hører ikke hjemme noen steder.

Det er faktisk ikke bare mulig, men naturlig å være konservativ i dag uten å være Erna-blå eller høyreorientert. Og det er mulig, for ikke å si naturlig, å være tilhenger av Giskes opposisjon til dagens Ap uten å være venstreorientert.

Her er det nemlig først og fremst graden av globaliseringsønske (paret med «grønt skifte») og fremelsking av muslimsk masseinnvandring med påfølgende ødeleggelse av norsk kultur det kommer an på. Og hvor skal man plassere slikt på høyre/venstre-aksen?

Nei, vi ser at det blir meget vanskelig.

Trump knuser kompasset

Ja, så kan vi som kortest gå innom Donald Trump. Nå truer han med å la landene som nekter å betale sine bidrag til NATO, seile sin egen sjø. Og ramaskriket i NRK kommer straks, som avtalt.

Men er det så urimelig av Trump? Og er det høyre-orientert?

Nei, nei …

Er Donald Trump en rendyrket høyreorientert politiker? Nei, ikke det heller.

Hvordan kan Trump hente brorparten av sine velgere fra en deklassert middelklasse og det nedre sjikt på samfunnsstigen med påfallende mange flere svarte velgere enn Biden? Fordi han er ekstremt høyreorientert? Nei, fordi han står folkets hjerte og virkelighet nærmere enn dem han konkurrerer med.

Og der skårer også Giske, som bruker begrepene nær- og fjernpolitikk i sin masteroppgave (til toppkarakter), der velgerflukten i Ap forklares.

Kanskje er det til syvende og sist Putin som er høyreorientert? Ja, men da er vårt gamle orienteringskart misvisende og kompasset knust en gang for alle.

 

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.