Nytt

Utenriksminister Jonas Gahr Støre møtte Høyres Jan Tore Sanner til debatt om valget i Danmark i Politisk Kvarter. Det ble en oppvisning i Gahr Støres retoriske ( over)grep.

Noen bruker soignert språk og klær for å gi et inntrykk av ulastelighet, men hører man godt etter ligger det en giftighet innpakket.

Gahr Støre henvendte seg til Sanner og ba ham kommentere den store taperen i valget, de konservative. Det lød nesten som han hadde omsorg for høyrepartiene. Gahr Støre fikk her slått to fluer i ett smekk: han skulle stille Høyre i forlegenhet, samtidig som han ga en meget ufin karakteristikk av Danmarks utenriksministre i to VKO-regjeringer, Per Stig Møller og Lene Espersen.

Gahr Støre sa de konservatives tilbakegang var en god illustrasjon på hvilken pris et konservativt parti har måttet betale for å være bundet til et parti på ytterste høyre fløy. Han sa han gjennom sitt kjennskap til Danmarks utenriksministre på nært hold hadde kunnet studere det verdimessige spenningsfelt som hans kolleger måtte operere i.

Det lød som et slag under beltestedet på kolleger som ikke kunne forvare seg.

Dette er samme språk som Enhedslistens leder Johannes Schmidt-Nielsen fører:

«I dag har vi sagt farvel til 10 år med borgerlig regering. Og farvel til 10 år med Pia Kjærsgaard som skyggestatsminister. Valgkampe handler ikke om at vinde for at vinde. Det handler om mennesker. Rigtige menneskers liv.»

Man overbetoner Kjærsgaards innflytelse og dominans, samtidig som man gjør DF til et ekstremistisk parti.

Men Dansk Folkepartis problem har den siste tiden vært at det også har måttet slåss med sine venner i regjeringen.

Sterkest har det gått ut over forholdet til de konservative. Forholdet mellom DF og de konservative er stikk motsatt det Gahr Støre hevder: partileder Lars Barfoed sa at hans parti ikke ville ha noe med DF å gjøre, de konservative ville heller samarbeide med Radikale Venstre. Det kan være at partiets kjernevelger ikke likte en slik kursomlegging.

Barfoed sa ellers noe annet på forsommeren, som fortonte seg som helt «tossed»: han foreslå at Danmark skulle tilslutte seg eurosonen. Akkurat når eurosonen er ved å kollapse vil Barfoed, en konservativ, at Danmark skal oppgi kronen. Hvilke tillit kan velgerne ha til en slik politiker?

Symmetri

Samtidig som Gahr Støre overdrev og svartmalte Dansk Folkepartis betydning, bagatelliserte han Enhedslisten.

Da programleder sammenlignet med Rødt, protesterte Gahr Støre. Enhedslisten er allerede inne i Folketinget, og står for en rekke andre saker enn Rødt, påsto Gahr Støre. Her var Sanner våken og protesterte: Enhedslisten er et kommunistisk parti, repliserte han.

NRKs reportere deler Gahr Støres tildekking. Utsendt reporter, og tidligere Norden-korrespondent, kalte Enhedslisten for superrødt, det er det sterkeste uttrykket jeg har hørt.

Dansk Folkeparti kalles høyreekstremt, høyreradikalt og fremmedfiendtlig av samtlige norske medier. Enhedslisten, som ideologisk befinner seg langt til venstre for dagens Rødt – stikk motsatt av hva utenriksministeren hevder – får uskyldige betegnelser.

Enhedslistens fremgang er et krisetegn for dansk demokrati, men partiet utgjør nå en del av en sosialdemokratisk-ledet regjering, og må derfor hvitvaskes. Man har hatet Dansk Folkeparti i ti år, og erstatter det med et parti som er langt mer radikalt enn det DF noen gang har vært. Men det er visstnok helt ok.