Sakset/Fra hofta

En venstreorientert tenketank i USA, Center for American Progress, har laget en rapport som hevder at grunnen til en voksende islam-skepsis blant amerikanere er en liten gruppe mennesker som får mye penger av bakmenn.

Rapporten heter Fear, Inc. med undertittelen: The Roots of the Islamophobia Network in America.

Den er grepet begjærlig av både NRK og Klassekampen, som tar poenget: det gjelder om å definere og ramme en liten gruppe som har en skadelig innflytelse på samfunnet: «De» påvirker folk til å bli negative til muslimer og det flerkulturelle. Det er altså ikke folket selv det er noe galt med.

Journalist Eirik Gravaas-Stavenes i Klassekampen: Slik spres islamhat i USA

I en rapport utarbeidet av Centre for American Progress går det fram hvordan et lite, men velorganisert nettverk av «eksperter» når millioner av amerikanere med et islamfiendtlig budskap.

En gang i tiden ble Klassekampens opphav, SUF, beskrevet på samme måte i «borgerpressa»: små, men effektive – beundring og avsky. Nå tilhører avisen selv samfunnsmakta. Kan det være visse rester av erfaring som henger ved og gjør at man nå reagerer så sterkt? På venstresiden kjenner man betydningen en liten gruppe mennesker kan ha, hvis de har tider som treffer samtiden.

Vil det da hjelpe å bekjempe dem med sensur og marginalisering, slik Klassekampen og NRK tydelig vil?

I denne grove propagandaen ligger en innrømmelse av at man ikke stoler på egne krefter, man stoler ikke på sin egen overbevisningskraft, men må ty til grov fortegning. I det ligger også en implisitt mistillit til leserne/lytterne. Man tror ikke de er i stand til å danne seg en selvstendig oppfatning.

Kan det være at man tar feil, at det er nettopp det leserne kan? Og kan det være at de vil finne ut at det er NRK og Klassekampen som farer med fusk og fanteri, at de som rapporten forsøker å brennmerke

1. er en mer variert gruppe enn det som påstås.
2. at det de er opptatt av er reelle problemer, som må tas på største alvor, og som uroer mange mennesker i Vesten.

Brennmerking av «det lille miljøet» er dermed et forsøk på å gripe inn i den demokratiske prosessen med tvangsmidler: man ønsker ikke at bestemte meninger skal slippe til. De har vist seg å ha «smitteeffekt».

En undersøkelse utført av Washington Post i september 2010 viste at 49 prosent av USAs befolkning har et negativt syn på islam. I oktober 2002 var tallet 39 prosent.

Og dette skyldes altså de «stygge» menneskene/det lille miljøet, som får penger av «bakmenn».

Sirkulasjonen av islamofobien springer ifølge rapporten ut av fem nøkkelpersoner og deres organisasjoner.

Blant disse er Robert Spencer og hans Jihad Watch. Spencer er en av de islamfiendtlige ideologene Anders Behring Breivik flittig refererer til i sitt 1500 siders lange dokument som ble spredd etter terrorudåden 22. juli.

Spencers organisasjon er blant dem som mellom 2002 og 2008 mottok over 42 millioner dollar i økonomisk støtte fra syv ulike organisasjoner.

Klassekampen og Øyvind Strømmen er ute i samme ærend. De vil gjerne fremstille miljøet i mest mulig negativt lys ved tendensiøs ordbruk: bakmenn, pengestrømmen, høyreekstreme, solid plattform, «disse folkene slipper til», «blir framstilt som eksperter», «påstandene deres blir ikke konfrontert».

Donors Capital Fund, som finansierer mange organisasjoner på amerikansk høyreside, er blant de syv.

– Det virker som om finansieringen kommer fra svært høyreorienterte pengesekker. Og det er interessant at pengesterke krefter ligger bak for eksempel Robert Spencer, som dermed har fått en solid plattform å bygge på sier Øyvind Strømmen, frilansjournalist som følger høyreekstreme miljøer tett.

– Det er ingen hemmelighet at disse folkene slipper til og blir framstilt som eksperter uten å nødvendigvis være det. Påstandene deres blir ikke konfrontert, og de presenterer et ensidig negativt fokus, der historien reduseres til en slags kulisse, sier han.

Ekkokammer

Strømmen lar seg forføre av sin egen status som orakel i den norske andedammen. Påstandene om at Spencer, Daniel Pipes osv ikke motsies og at den amerikanske debatten av den grunn blir et ekkokammer er så tøvete at man savner ord.

USA preges av en polarisert debatt der det ikke er alltid like mye debatt på tvers av de politiske fløyene.

Strømmen mener dette kan føre til at amerikansk politikk og medier til tider fungerer som ekkokamre for usanne budskap.

– Ideer kommer inn og møter ikke motforestillinger, men blir ført videre og forsterket, sier Strømmen.

Medier som Fox News, The Washington Post, Glenn Beck og The Rush Limbaugh Show har bidratt til å spre feilaktig informasjon om muslimer, ifølge rapporten.

Den enøyde

I de blindes rike er den enøyde konge, heter det, og Strømmens vurdering av USA er pinlig lesning.

– Hvis amerikanske medier plukker opp halvsannheter og usannheter er det med å forsterke budskapet. Mediene blir sett på som analytikere og de har et stort publikum. Og når det som kommer inn er ille, blir gjerne ikke det som kommer ut noe bedre. Det kan også bli verre, sier Strømmen.

– Konspirasjonsteorier har et marked i USA. Det har vi sett både i forbindelse med 9/11 og ulike påstander om Obama, som ifølge teoriene skal være muslimsk og født i utlandet, sier Strømmen.

Det er et dikt av Rolf Jacosen som heter «hvis du kommer langt nok ut». Det passer godt på disse tankene, for hvis man begynner å nøste fra manifestet til Anders Behring Breivik, så havner man i Washington Post og kan gjøre også dem ansvarlig for 22/7, selvsagt med en forsikring om at ansvaret ikke er juridisk. Men moralsk.

Dette er en tankegang fra sinnelagsetikken som trives i totalitære miljøer, religiøse som politiske: man følger en slutningslogikk inn i det absurde. Marxist-leninistene drev det lengst med sitt «objektive ansvar». Det ligger også på lur i den tankegangene som 22/7 har utløst hos toneangivende debattanter i Norge: derfor det stadige krav om sensur.

Kari Helene Partapuoli har dannet det orwellske ordet «talehandling» og blir ikke motsagt på TV2.

Det ironiske er at NRK og KK fungerer på akkurat den måten som Center for American Progress beskriver i sin rapport: man tar en påstand og spisser den enda mer, slik at den får en giftig, populistisk vri. Rapportene er ellers tendensiøs nok i seg selv, men NRKs Kristian Elster slår den opp som: Hundrevis av millioner til Behring Breivik-forbilder

Både Aftenposten, VG og Dagbladet har brukt samme taktikk som rapporten, og gitt noen få nettsteder og mennesker skylden for det de kaller «islamofobi», som i sin tur førte til 22/7. Det er en type sirkelslutning. Også rapporten åpner med å beskrive Anders Behring Breivik og 22/7.

Ifølge rapporten legger denne gruppen premissene for store deler av det som blir spredd om islam i USA og takket være god finansiering kan de spre sitt budskap.

CAP trekker frem fem navn som «misinformation experts»:

Robert Spencer i Jihad Watch og Stop Islamization of America
Steven Emerson i The Investigative Project on Terrorism
Frank Gaffney i Center for Security Policy
David Yerushalmi i Society of Americans for National Existence
Daniel Pipes ved Middle East Forum

Red. har møtt Daniel Pipes, som aldeles ikke er noen ekstremist, han er en dyktig Midtøsten-ekspert, på høyresiden. I USA er høyresiden et meget bredt fenomen. Norske medier benytter kun dens motstandere på venstresiden og snevrer inn forståelsen av amerikansk politikk til en karikatur.

Sensur

Det alvorlige er at NRK bygger opp til en konklusjon: hvis islam-fiendtligheten kun skyldes en liten gruppe, hvorfor ikke forby dem, straffeforfølge dem, bruke lawfare, dvs. domstolene til de er bankerott og i gjeldsfengsel?

En meningsmåling i ABC News/Washington Post i 2010 viste at bare 37 prosent av amerikanerne har en positiv oppfatning av islam, det laveste tallet siden 2001.

I en meningsmåling i Time i fjor sa 28 prosent av de spurte at de mente at muslimer ikke burde få sitte i USAs Høyesterett.

Rapportens hovedpoeng er at endringene i det amerikanske samfunnet i stor grad er et resultat av hvordan en liten godt finansiert gruppe har klart å spre sitt budskap.

Det pussige er at venstresiden, som i sin tid følte seg forfulgt, nå ønsker å bruke de samme metoder for å stoppe munnen på mennesker de føler er i vinden. For det må være det som er det mest foruroligende i rapporten og artiklene: Ikke Behring Breivik i seg selv, men at så mange mennesker har latt seg påvirke.

Når man da kjenner hva som er praksis i muslimske land overfor dissidenter, og kjenner venstresidens forhold til opposisjon og kjetteri, er det grunn til bekymring.

For hvordan skal man stoppe munnen på kritikere i internetts tidsalder. Robert Spencers svar på kritikken:

This past week, “Mohammed K.,” a Muslim teenager in Maryland, was arrested for plotting jihad murder along with Colleen LaRose, aka “Jihad Jane,” who tried to recruit jihadists to kill Lars Vilks, a Swedish cartoonist who dared poke fun at Islam’s prophet Muhammad. Mohammed K. also wrote in an Islamic jihadist chat room about carrying out a Columbine-style shooting in his high school in the name of Islam, because “the kids who study in my school proudly state that their parents work in NSA [National Security Agency] and FBI.”

Also last week, two Muslims beat unconscious an ex-Muslim author, Paris Dipersico, for writing a book, Wake Up Call, in which he wrote: “Islam is a religion of ‘peace’ and Muslims will kill you to prove it.” Dipersico said that his attackers “called me a Jew in Arabic and said the Jews are paying you to write this against Islam.” Other Muslims threatened to kill him.

Meanwhile, here again in the last few days, Islamic jihadists murdered 18 people in a jihad/martyrdom suicide car bombing at the United Nations headquarters in Nigeria’s capital, Abuja. Other Islamic jihadists murdered 18 more people in a jihad/martyrdom suicide attack in Algeria. In Somalia, Islamic jihadists beheaded 11 people, in accord with the Koran’s exhortation to behead unbelievers (47:4). In Pakistan, a Muslim gang put a gun to the head of Mehek Masih, a 14-year-old Christian girl, at her home. As they kidnapped her, one of them told her parents that he was going to force Mehek to “convert to Islam and become my mistress.”

And all that Islamic jihad activity just in the past week? “Fear, Inc.” gives no indication that any of it ever happened.

I en verden uten grenser, hvordan skal man forhindre at denne kunnskapen når ut?

Det eneste svaret er at man må stole på menneskenes dømmekraft, men det gjør hverken NRK, Klassekampen eller de andre mediene. Derfor er de dømt til å tape.