Europarådets menneskerettskommisjonær er et litt pussig embede. I likhet med enkelte ombudsroller er mandatet svært luftig og uten noen egen judisiell makt. I praksis ender kommisjonæren derfor opp med å bli en slags talsmann for menneskerettighetene, en oppgave vedkommende således langt på vei utfører etter eget skjønn.

Sittende menneskerettighetskommisjonær Thomas Hammarberg er ikke den som unnlater å meddele sitt syn på saker og ting, og for dette formål har han på sin hjemmeside hos Europarådet opprettet et slags blogglignende forum kalt Human Rights Comments.

Og i går kunngjorde Hammarberg sitt syn på forbudene mot burka og niqab på offentlig sted, som trådde i kraft i Frankrike i april, og som trer i kraft i Belgia om to dager. Disse forbudene er etter Hammarbergs oppfatning i strid med europeiske menneskerettighetsstandarder; lover som dette kan angivelig føre til at personene som rammes av dem «fremmedgjøres fra storsamfunnet».

Men var de ikke det allerede i det øyeblikk de iførte seg disse plaggene?

Skal man følge Hammarbergs logikk, vil denne fremmedgjøringen opphøre bare folk i Frankrike og Belgia venner seg til at burkaen er et naturlig uttrykk for utøvelse av ens religion. Men det gjør de jo ikke. Overraskende er det derfor ikke hvilken forklaring kommisjonæren har på motstanden mot de skrekkelige plaggene:

Islamophobia and anti-Muslim prejudices continue to undermine tolerance in Europe.

Det Hammarberg ikke skjønner er at det å tvinge muslimske kvinner til ikke å bruke heldekkende plagg, er den beste tjenesten man kan gjøre dem. Og ved å benytte som argument at følgen av et forbud blir at kvinnene ender opp med å sitte innelåst i sine hjem, følger han minste motstands vei ved å ta det for gitt at mennene deres alltid vil ha makt til å herse med dem som de vil. Det er ikke noe godt signal.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂