Nytt

Med en historisk bunnmåling på bare 24,9 blinker alle varselklokker for Arbeiderpartiet, selv midt i fellesferien.

Dette er klart under en smertegrense som kjennes langt verre enn da Thorbjørn Jagland utbasunerte sitt famøse 36,9-ultimatum under valget i 1997. Da var det riktignok ikke grenseverdien som sved, men Jaglands pinlige ultimatum.

Aps partisekretær Raymond Johansen var tirsdag lynraskt ute og hevdet at målingen kanskje viser at juli ikke er noen god måned for å få ut folks egenlige politiske preferanser! Alternativt kan vi se det slik: Det kan jo være uvanlig mye vanlige folk hjemme og ute på hytter og skjær som endelig har tid til å svare på slike målinger, og så får Johansen, Stoltenberg og Støre ufiltrede sannheter midt i fleisen, så ekkelt langt nede at selv Steklov-effekten kan spille inn, tenker vi. Kodenavnet Jens Stoltenberg fikk av KGB er nemlig så lett å huske at det lett fester seg og skaper litt tvil i en tid da folk vil ha mer troverdighet, mer politisk integritet og ikke minst klar tale i møte med både øst og vest.

EU, FN, EØS, EFTA, Schengen-avtalen, Putin; og selv NATO er ikke hva det en gang var. Folk er kort sagt i bevegelse, og de er veldig i tvil. Og tvilen kommer ikke Arbeiderpartiet og SV til gode.

Med Internasjonalen i bunnen

Det er InFact som har gjort målingen for VG i juli, og som viser at Arbeiderpartiet ikke har hatt lavere oppslutning siden 1920-årene, da riktignok med solid «inspirasjon» fra den kommunistiske internasjonale; en type inspirasjon, svermeri og visjon som til tross for Komintern-bruddet faktisk holdt seg levende i miljøet rundt partitoppen Einar Gerhardsen frem til andre verdenskrig, og vel så det.

Lenge har denne stadig mer stivbente politiske eliten vært godt hjulpet av lojale medspillere i sentrale media. Men også dette medie-perspektivet kan være i forandring. Redaktørene tangerer sekstiårsgrensen sammen med aldrende politiske kommisærer innerst i redaksjonene. Også kolossen NRK kommer snart til å bli krympet til noe helt annet enn hva det er i dag. Kort sagt, Kongeriket er i kraftig forandring.

Ryggraden dør ut

Å sitte på maktens tinder og finne på nye politiske greier som virker hipt, moderne og attraktivt for unge velgere er slett ikke lett. Sangen ”Så samles vi på valen” får lett nye generasjoner til å tenke på hvalfangst.

Årets kommunevalg blir en prøve på hva vi kan vente oss i det skjebnesvangre stortingsvalget i 2013. Vi aner en desperasjon i det partisekretær Raymond Johansen peker på ekle meningsmålinger i juli, tuftet på samtaler med folk som bare er hjemme eller ute på ferie og kanskje ikke er i stand til å tenke selvstendig.

Det er i Oslo Arbeiderpartiet står svakest, og det er der partiet har tettest med saker å henge seg på. Og nå skal utenriksminister Jonas Gahr Støre til Stiklestad under Olsok, 27. juli, og promotere ”dialog” og et tapsprosjekt som går på å omgjøre selveste Stiklestad til multikulturelt senter, hvor islam får en sentral plass. Etter tilbakemeldingene å dømme er det vel kanskje et par, tre personer igjen i Midt-Norge som mener det er en god ide. Dette handler igjen om ikke å kjenne sin besøkelsestid.

Jens Stoltenberg og co. fortjener en nedtur.

Trønderne, som man slett ikke skal kimse av, er helt klart i bevegelse bort fra den politiske elitekulturen. Hverken Høyre eller Fremskrittspartiet er på høyden, langt mindre Senterpartiet (unntatt Borten Moe) og Venstre, men disse partiene får mye gratis nå, takket være den stadig mer eksponerte, politisk korrekte elitekulturen sterkt assosiert og forbundet med Arbeiderpartiet og SV.

Roy Vega

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10088387