Forsiden av Dagbladet omtaler Ratko Mladic som et monster. Det er ikke bare tabloid, det er villedende. Mladic er ikke Josef Fritzl. Det er å gjøre ham til noe abnormt, noe vi kan stå på utsiden å se på. Det er igjen titteren Dagbladet appellerer til.

Utfordringen er å gå inn i og forstå hva det er som tillater mennesker som Mladic å stige i gradene og bli ledere. Visse betingelser må foreligge, og det er her ansvaret kommer inn. Alles ansvar, feks. de medier, også vestlige, som under krigen i Bosnia tegnet et flatterende bilde av Mladic, som en tøffing, en brumlebass, en som var elsket av sine menn og visste å drikke slivovitsj og spise stekt gris. Slik fikk han noe heroisk over seg, og man slapp å reise spørsmål om hvorfor han ikke ble stanset, hvem som betalte ham.

I ekstreme tider stiger ekstreme mennesker til overflaten. De finnes blant oss. De som stimulerer og bidrar til ekstremisme og polarisering er med å legge forholdene til rette for at forbrytelser kan skje. De har et ansvar.