Utdanningsminister Kristin Halvorsen vil språkteste treåringer, for å sette inn støtet mot dårlig norskmestring tidligere. Språktestene i barnehaven skal være frivillig. Dette punktet ble ikke utdypet.

Men som Document.nos lesere vet takket være Rubbs skildringer og analyser av barnehavene i Groruddalen, hjelper det ikke med testing hvis hverken barna eller de voksne snakker ordentlig norsk. Da reproduseres et kaudervelsk i det daglige.

Dette spørsmålet vil politikerne helst ikke svare på eller snakke om: Hvor og av hvem skal innvandrerne lære norsk når arenaene hvor norske og innvandrere møtes forsvinner?

Man ønsker ikke å se konsekvensene av den politikken man selv har satt igang.

Helle Merete Brix anmelder filmen Guder og mennesker i Weekendavisen. Hun er innom hva som foregikk i Algerie lenge før borgerkrigen brøt ut. Det gjaldt arabisering av utdannelsessystemet. Hun skriver om “The Monks of Tibhirine: Love, faith and terror in Algeria” av amerikaneren John W. Kieser (St. Martin’s Press, 2002), som var en viktig kilde for filmskaperne.

Kiesers bog giver også baggrunden for den arabisering af Algeriet, der påbegyndtes længe før Den Islamiske Frelserfront kom kortvarigt til magten i 1990, og længe før GIA myrdede løs på både algerier og udlændinge. Algeriet blev uafhængigt i 1962.

Nogle år senere begyndte man at nedbryde Algeriets uddannelsessystem. Afskedigede franske lærere blev erstattet af andenklasses lærere fra Egypten og Syrien.

Her støter man på samme fenomen: Når franske lærere ble avskjediget, fikk man noe helt annet i stedet. Det samme skjer i Groruddalen. Nå sier myndighetene at de vil sette inn de ressurser som trengs. Det tilbys allerede økonomiske incentiver. Men hvis problemene vokser, hvilke lærere vil fortsette?

Det skrytes av alle de flinke innvandrerjentene som tar høyere utdannelse. Men hvorfor blir de ikke lærere? Er ikke det et opplagt og nærliggende spørsmål?

Politikerne har satt i gang en prosess, og de tror konsekvensene uteblir hvis de lukker øynene.