Nytt

Nok en «gammelnorsk» står frem i Aften og forteller om at familien vinker farvel til Groruddalen. – Vi kan ikke ha ansvar for integreringen, når det er vi som må integrere oss i det fremmede, ikke omvendt, sier barnehagepedagog Patrick Åserud.

Han har valgt å flytte med familien til Hamar. Det betyr å flytte fra røttene i Oslo. Det skjer med et visst vemod, også på grunn av måten det skjer på: det er ikke en flytting pga for sterk urbanisering. Grunnen er kulturell endring, andre skikker og sedvaner, som ikke bare oppleves som fremmede, men påtrengende. Det gjør «flukten» spesiell, og man kan med å vri litt på ordene si at Åserud og hans familie er internflyktninger i eget land. Sterke ord, fordi de har økonomi, muligheter til jobb andre steder. Men likevel med en hard kjerne av sannhet: de føler seg tvunget ut av eget territorium fordi det overtas av andre.

De som overtar og skaper en stemning som gjør at man føler seg uvelkommen, er muslimske innvandrere. Det er derfor feil å snakke om innvandringsskepsis, for også ikke-muslimer merker presset, også de flytter, hvis de kan.

Tallene er dramatiske: andelen etnisk norske i Groruddalen har sunket fra 82 til 56 prosent på bare 15 år. Man skulle tro det ville vært en stor sak i mediene, men det er det ikke. Tvertom. En forsker som nylig sto frem i Aften og fortalte at myndighetene var mer opptatt av omdømme enn problemene i seg selv, fikk masse kjeft. Hvis man bor i området eller har en jobb i det offentlige må man gå stille i dørene. Det er først når man bryter opp at man kan ta bladet fra munnen. Det i seg selv er et demokratisk problem.

– Det er blitt vanskelig å være etnisk norsk i Groruddalen. Det handler om massive språkproblemer, i tillegg til et press om å tilpasse seg normer som føles helt fremmede for oss som har en vestlig levemåte og tenkesett.

– Det finnes barnehager der nesten ingen barn eller foreldre snakker norsk, og skoler der barn blir truet med juling for å ha med seg salami på matpakka.

– Jenter blir mobbet for å være blonde, og farger håret mørkt for å passe inn. Det er ikke greit å være homofil på skolen, ikke ateist og i hvert fall ikke jøde. Særlig de siste tre årene har det vært skremmende å se og høre om det som skjer, sier Åserud.

Et flertall foreldre trenger tolk

Han har sagt opp barnehagejobben. Det er ikke minst gjennom 15 år som pedagog i skole og barnehage at han merker en stadig skjevere fordeling av etniske nordmenn og minoriteter på kroppen.

– Vi måtte ha tolk på 10 av 18 foreldresamtaler. Hva slags muligheter har man egentlig til å skape gode miljøer og sørge for et godt samarbeid med hjemmene da, spør Åserud retorisk.

Problemer ville det vært uansett, men det at myndighetene legger lokk på dem og ikke vil snakke om konfliktene, gjør at folk på grasrota flytter, og erstattes av mennesker som gjør problemene enda større. Men heller ikke det vil myndighetene høre om.

Det gir de som flytter en følelse av å bli sviktet. De kommer til å ta med seg den følelsen. Norge er blitt et splittet land, og det er en splittelse som det ikke snakkes om: mellom norske, blant muslimer og ikke-muslimer. Den farligste splittelsen er blant norske, fordi det raskest og mest effektivt undergraver demokratiet. Når ikke en gang nordmenn får slippe til med sine erfaringer, hvor finnes løsningen da?

– Det er vanskelig å være etnisk norsk her