Sakset/Fra hofta

EUs såkalte Rammeavtale om bekjempelse av rasisme og fremmedhat innskrenker ytringsfriheten, mener sjefjurist i den liberale tenketanken Cepos, Jacob Mchangama.

– I Europa har det hittil vært sånn at landene hadde en rett til å kriminalisere ytringer, men ikke en plikt. Helt plutselig er det blitt en menneskerettslig forpliktelse å forby visse ytringer. Det har det også vært i FN, men FN-konvensjonene har ikke samme gjennomslagskraft som EU-retten, som går foran for nasjonal rett, sier han.

Mchangama har analysert EUs rammeavtale og konkluderer med at mens unionen angriper Ungarns nye, vidtgående medielov for å underminere ytringsfriheten, har den det selv travelt med å innskrenke EU-borgernes rett til å ytre seg:

Han advarer om, at rammeafgørelsen i de kommende år kan medføre alvorlige indskrænkninger af ytringsfriheden i både Danmark og andre europæiske lande.

Rammeafgørelsen, der er stort set ukendt i offentligheden, blev vedtaget af EU-regeringerne i 2008 og forpligter bl. a. medlemslandene til at kriminalisere og straffe »offentlige tilskyndelser til had vold mod grupper eller personer på baggrund af race, hudfarve, religion, herkomst, nationalitet og etnicitet«.

Samtidig kriminaliserer rammeavtalen forsvar for- eller benektelse av folkedrap, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Samtlige 27 medlemsland blir forpliktet til å straffe rasisme og fremmedhat med inntil tre års fengsel:

»Rammeafgørelsen udgør en betydelig begrænsning af ytringsfriheden. Det betyder, at grænserne for, hvad man må sige i sidste ende vil blive fastlagt i Luxembourg af EUdomstolen.

»Det er stærkt bekymrende, især når man sammenligner med udlandet, hvor folk straffes hårdt og sendes i fængsel for ting, som ikke udløser straf i Danmark,« siger Jacob Mchangama.

Mchangama påpeker også at rammeavtalen er svært vag og uklar når det gjelder definisjoner av rasisme og fremmedhat, i den grad at ingen foreløpig vet hva som konkret vil bli straffbart å si fremover. I tillegg vil rammeavtalen få konsekvenser for det enkelte lands egen lovgiving på området:

Hvad er en hadefuld ytring? Og hvad vil det sige at trivialisere et folkedrab? Justitsministeriet har tidligere vurderet, at der ikke er behov for at lave særskilte danske love, fordi Danmark allerede har straffelovens paragraf 266b, den såkaldte racismeparagraf.

Men ifølge Mchangama kan EU-lovgivningen få konsekvenser for den danske racismeparagraf, der muligvis skal strammes og i hvert fald ikke længere vil kunne lempes eller ophæves uden at komme i konflikt med rammeafgørelsen.

»De reelle konsekvenser af rammeafgørelsen kommer først frem i de kommende år i takt med dommene ved EUdomstolen.
Jeg frygter, at EUdomstolen vil lægge et snit så ting, som vi i dag kan sige frit i Danmark, bliver ulovlige,« siger han.

Sjefjuristen henviser blant annet til at benektelse av Holocaust er straffbart i flere europeiske land, mens noen land har forbud mot nazistiske og kommunistiske symboler. Med EUs rammeavtale kan andre land bli nødt til å innføre lignende forbud dersom EU-domstolen uttaler seg om en sak.

Samtidig er det usikkert, hvor langt islamkritiske politikere som hollandske Geert Wilders og medlemmer af Dansk Folkeparti fremover kan gå i deres kritik af islam og muslimer.

Ifølge Jacob Mchangama er det nemlig langtfra givet, at domstolene i andre EUlande eller EU-domstolen vil have samme brede fortolkning af ytringsfriheden som danske domstole. Heller ikke selv om rammeafgørelsen fastslår, at ytringsfriheden og nationale forfatningers frihedsrettigheder skal respekteres.

Det er store variasjoner i grensene for straffbare ytringer i EUs medlemsland, og EU-domstolen vil derfor bli tvunget til å finne et gjennomsnitt.

Artikkelen Nye EU-regler sætter ytringsfriheden under pres ble publisert i Jyllands-Posten 15. januar 2011, og finnes ikke på nett.