Sakset/Fra hofta

I en pause på jobben min var det en interessant diskusjon og meningsutveksling for noen dager side. For ordens skyld, den gikk fredsommelig og vennlig for seg.

 Norsk er i denne sammenhengen det som i dag kalles etnisk norsk.

En av mine fremmedkulturelle kollegaer uttalte at hennes barn er norske. Dette var en av mine norske kollegaer uenig i. Vedkommende argumenterte med at barna er vokst opp i Norge, prater norsk, deltar i norske tradisjoner, men har også en dyp forankring i sin opprinnelige kultur, og er derfor å anse som fremmedkulturelle med en tilpasning til norsk kultur. Den fremmedkulturelle kollegaen var ikke enig i dette. Det er det vanlige snakket om hva er egentlig norsk, og hvordan skal norsk defineres?

De var enige om at de juridisk er norske pga sitt statsborgerskap.

Det ble så lagt frem et tankeeksperiment, som er som følger:

En norsk familie drar for eksempel til India og lar sine små barn vokse opp i en by preget av hinduer. Disse deltar aktivt i de lokale tradisjoner og lærer språket. Etter 15 år bestemmer de seg for å returnere til Norge. Dermed har de ikke med seg norske barn/ungdommer tilbake til Norge, men indiske barn/ungdommer.

Denne logikken var hverken hun som diskuterte eller tilhørerne enig i. De er selvfølgelig norske! De er ikke indere.

Så moralen er:

Alle kan bli norske, men vi norske kan kun være norske.