SVs leder Kristin Halvorsen kom i Politisk kvarter med en oppsiktsvekkende anklage mot velgerne: Det er de som har stemt på partier som vil ha en strammere asylpolitikk, og de har seg selv å takke. De kan ikke klage over at Maria Amelie sendes ut.

Halvorsen sa ikke dette bare en gang, hun sa det minst tre ganger. Det er sjelden å høre en høyt profilert politiker legge skylda på velgerne. Det er en av politikkens uskrevne regler at det gjør man ikke. Det er som å behandle velgerne som uskikkelige unger som fortjener å kjeftes på. Halvorsen kjeftet.

Velgere kommer til henne og reagerer på at Amelie sendes ut. Men det er jo den politikken de selv har stemt for, mente Halvorsen. De har ingen grunn til å være overrasket. Da burde de stemt på et annet parti, dvs. SV eller Venstre.

Ordene faller samme dag som SV viser laveste oppslutning noensinne på meningsmålingene. Partiet faller 1,5 % til ynkelige 4,5 %. Da er man på Venstre-nivå. Stortingsgruppa ville blitt utradert.

Programleder Bjørn Myklebust forsøkte å kjøre Halvorsen på denne merkelige diskrepansen: SV vil ha en mer humanitær asylpolitikk og har gått i bresjen for Amelie, og kampanjen har tilsynelatende stor oppslutning. Men kanskje det bare er the chattering classes, spurte Myklebust. Hvorfor skulle ellers SV ligge på bunnnotering?

Denne problemstillingen likte Halvorsen svært dårlig, og hun forsøkte å vri seg unna så godt hun kunne. Det beste hun svare, var å skylde på velgerne.

Men hva kan det komme av at de stemmer på partiene som vil ha en strengere asylpolitikk, insisterte Myklebust?

Det skyldes kjennskapsmangel, mente Halvorsen. Altså ikke kunnskaps-, men kjennskapsmangel: de kjenner ikke enkeltskjebner. Når de får disse inn på livet, forstår de hva det dreier seg om.

Halvorsen begriper ikke det velkjente faktum at folk godt kan engasjere seg i en enkeltsak og likevel være for en generelt streng politikk. Ett ansikt er noe annet enn 30.000 ukjente. Det lyder selvmotsigende. Men empati er ikke logisk.

SV virker å befinne seg mellom barken og veden: Man må gå i bresjen for en politikk som ikke får gjennomslag, og må ta støyten for en politikk man ikke liker. Partiet lekker dermed i begge ender.

Arbeiderpartiet valgte i denne saken å være prinsipiell, og vil stå seg på det i det lange løp.

Halvorsen sier til DN idag at når velgerne får se resultatet av SVs arbeid i regjeringen, vil de gi partiet credit. Det er fordi de ennå ikke har sett utfallet av Amelie-saken at de sender partiet til bunns.

Både SV og Venstre gjør den feil at de tror medienes bilde av opinionen er sannferdig.