Sakset/Fra hofta

10. januar slår Aftenposten til med en angivelig avsløring knyttet til et muslimsk ektepar som over en periode i 2005 gikk tur i parken ved den amerikanske FN-delegasjonen i Geneve, og som – ikke så unaturlig slik anti-terrorberedskapen er – pådro seg oppmerksomhet fra amerikansk sikkerhetspersonell. Dette gjør Aftenposten en stor sak ut av, med egen fotograf som har avbildet de to uskyldige ofrene i den aktuelle parken i Geneve.

Gjeldende rutiner knyttet til operativ identifisering ved de amerikanske enhetene ”Surveillance Detection Unit” (SDU) og ”Security Incident Management and Analyses System” (SIMA) er blottlagt i i Aftenpostens oppslag.

Hafid Quardiri og Nemat Mardan-Bey parkerte i området ved den amerikanske FN-delegasjonen og gikk altså stadig turer i parken utenfor bygningen. De ble i følge Aftenposten uskyldige ofre, i utgangspunktet – mest fordi de selv sier det, og fordi sikkerhetsdata forteller at de ble registrerte. Synden i denne saken ligger i følge Aftenpostens eiendommelige Wikileaks-modus i at deres bevegelser faktisk ble registrert av amerikansk sikkerhetspersonell.

Nå må en lese Aftenpostens artikkel om de ulovlige overvåkede i Geneve minst to ganger for å forstå hva som eventuelt kan være galt i moralsk og teknisk forstand i denne saken. Hvorfor er Aftenposten med ett blitt så opptatt av sikkerhetsrutiner utenfor den amerikanske FN-delegasjonen i Geneve? Faktisk så interessert at de lager en stor sak ut av det hele for sine norske lesere, med egen fotograf sendt ut til parken i Geneve!

Aftenposten blottlegger operative data fra overvåkningsenheten SDU og SIMA-systemet. Samme mønstre og rutiner går igjen i flere NATO-land, også Norge, som kjent. Ønsker Aftenposten å ramme denne virksomheten?

Det dreier seg om noe så følsomt som teknisk identifikasjon av personer som opptrer mistenkelig ved ambassader, konsulater og andre amerikanske representasjoner.

Dersom SDUs operative data for identifisering av mulige terrorister og deres hjelpere skulle være ulovlig, måtte det være hvis de brøt hjemler i følge sveitsisk eller amerikansk lov. Det gjør de slett ikke, da SDU-registrering i en ytre sone rundt amerikanske representasjoner i Geneve først utløp i 2007. Registreringen om de to muslimene i parken er datert 4. og 6. oktober i 2005.

Hva står igjen? Da må det være rapportenes tekniske detaljer Aftenposten mener å moralisere over. Det som ikke opplyses er at SDU-registreringen i en tidlig fase ikke knytter seg til navngitte personer, men først og fremst til det de har foretatt seg rent fysisk og teknisk – som fører dem inn i registrene. Slik at andre spesialister kan vurdere reell sikkerhetsrisiko. Det er med andre ord slett ingen ulempe at detaljene er kjent i denne fasen. I neste runde blir identiteter bekreftet, som er en prosedyre for seg selv. Her holder det nemlig ikke med bilskilt eller annet som kan identifisere den eller dem som kommer i søkelyset. En må analysere bilder og andre ting som kan knyttes til bestemte, bekreftede identiteter. Ut fra operative arbeidsregistre kommer det så ”treff” neste gang personene får trang til å gå turer rundt amerikanske installasjoner.

Det eneste en kan moralisere over i denne saken er hvorfor Aftenposten i Norge skal lage en sak ut av dette?

To muslimer parkerte bilen for å gå en tur. De ble mistenkt for å være terrorister.

billedtekst i avisen, til paret som studerer wikileaksdokumentene Aftenposten kan vise: -De ekte terroristene er de som lager rapportene.