To nye studier som sist fredag ble offentliggjort i Ministerium für Familie, Senioren, Frauen und Jugend, viser en tydelig sammenheng mellom muslimsk kultur og ungdomsvold. Studiene er utført på oppdrag av den unge ministeren Kristina Schröder, som for ikke lenge siden også gjorde seg bemerket i integreringsdebatten ved å påpeke og fordømme ”tyskerfiendtligheten” som eksisterer i enkelte innvandrermiljøer rundt om i forbundsrepublikken, en fordømmelsen hun for øvrig også gjentar nå.

Det er særlig den fremelskede machokulturen i muslimske miljøer som får skylden for hangen til voldsutøvelse blant mange unge muslimske gutter og menn. Ifølge Schröder ser man en sammenheng mellom ”intensiv religiøsitet, maskuline normer og voldsutøvelse”, og hun viser til tall fra studiene som belegg for dette. Antallet registrerte gjerningsforhold eller mistenkte gjerningsforhold pr. 100.000 innbyggere i Berlin taler for seg selv: For barn mellom 8 og 13 år med innvandrerbakgrunn er tallet 105 prosent høyere enn for tyske barn i samme alder. For aldersgruppen 18 til 20 år er tilsvarende tall dobbelt så høyt for innvandrerungdom som for tyskere. Av alle grove voldsgjerninger begått i Tyskland, står innvandrerungdom for 26 prosent av dem.

Studiene sammenfatter også den generelle demografiske situasjonen i dagens Tyskland. 35% av alle barn under fem år har i dag annen bakgrunn enn tysk. I storbyene er antallet innbyggere med innvandringsbakrunn etter hvert blitt meget høy: I Berlin er tallet 25%, i byene Stuttgart og Nürnberg er andelen hhv. 38% og 39%. Halvparten av alle Tysklands muslimer er under 25 år og like mange innehar det tyske statsborgerskapet, til tross for at mange av dem er født i landet.

Studiene kommer egentlig ikke med noen store nyheter. De fleste tendensene visste man allerede om, og særlig etter studien som ble offentliggjort i sommer av Kriminologisches Forschungsinstitut Niedersachsen, er det ingen som leer på øyenbrynene av Schröders rapporter. Det mange derimot reagerer på, er måte hun knytter islam og vold sammen på. Kommentatorer og opposisjonspolitikere hevder at rapportene ikke så mye viser sammenheng mellom religionen og voldsutøvelsen, men at det snarere er kulturen disse unge mennene vokser opp i som leder til macho-oppførselen. Selv borgermester i Berlins problembydel Neukölln, Kurt Buschkowsky (SPD), som ellers er kjent for å føre en streng integreringspolitikk i distriktet sitt, kommer med motforestillinger overfor Schröder. ”I et gateslagsmål eller et narko-oppgjør spiller ikke religionen noen som helst rolle”, uttaler han i forbindelse med offentliggjøringen av tallene.

Det at man skylder på kultur, og ikke religion, har kun retorisk betydning. For er det ikke slik at nær sagt alle kulturer i verden i dag er preget av den religionen som har stått sterkest over lengst tid? Når man skylder på den utpregede machokulturen i muslimske land, har jo det også mye å gjøre med de normer og verdier som formidles gjennom islam. Den kristne verden var også betydelig mer ”macho” enn den er i dag, bl.a. takket være den sekulariseringen vi har gått gjennom de siste tiårene og ikke minst kristendommens evne til å tilpasse seg en ny tid. Når Schröders kritikere derfor sier at islam ikke spiller noen rolle i kampens hete ute på gaten, så kan det i mange sammenhenger være sant i direkte forstand. Men at islam har preget den kulturen som fører til at muslimsk ungdom oftere og lettere tyr til vold, er det vel ingen tvil om. Sosiale ulikheter, følelsen av å ikke delta i samfunnet, følelsen av diskriminering – jo, alt har en betydning. Men at mange – om ikke de fleste – av disse problemene har å gjøre med muslimenes egne selvpåførte segregering fra resten av det vestlige samfunnet, og dermed også med religionen, kan det være liten tvil om. For det kan ikke være tilfeldig at en tyrkisk eller arabisk innvandrer har så mye større problemer i et vestlig samfunn enn en vietnameser eller ghaneser. Islam er mer enn religion; islam er et samfunnssystem,    -struktur og –kultur. Dermed motsier også familieministerens kritikere seg selv, i det de fratar islam ansvaret og i stedet skylder på kulturen: Det er nemlig to sider av samme sak.

Studiene kan lastes ned her: http://www.bmfsfj.de/BMFSFJ/familie,did=164990.html