Dagsavisen kunne lørdag fortelle at forsker Susanne Søholt ved Norsk institutt for by- og regionsforskning advarer mot den «hvite flukten» fra Groruddalen. Segregasjonen kan bare stanses ved at nordmennene blir igjen i dalen, mener hun, og legger til at de også må bli vennligere og mer gjestfrie mot innvandrere. Robert Wright tar i dag til motmæle i dagens avis.

En interessant detalj er at Søholt skal ha antydet en arkitektonisk løsning for å stanse flyttestrømmen:

Lørdag pekte Søholt på flere attraktive arbeidsplasser og flotte statlige signalbygg som tiltak for å holde etnisk norske i Groruddalen. Wright rister på hodet av forslagene, og mener forskeren ikke har forstått situasjonen. Han tror ikke flotte nybygg vil få etnisk norske som er bekymret for om ungene vil lære godt nok norsk til å bli boende i dalen.

Wrights hoderysten avføder følgende spørsmål: Hva i all verden får en forsker til å tro at noen bygninger kan reversere en flyttestrøm som allerede er irreversibel fordi de mellommenneskelige forholdene på stedet gjør at folk vantrives? Som om dette skulle ha særlig mye med de fysiske omgivelsene å gjøre! Saken er jo den at hele nordmennenes livsanskuelse, tradisjon og sedvane adskiller seg fra de fleste andre etniske gruppenes sådanne. Det er en kulturell konflikt som sitter dypt, men som det ikke har vært god tone å omtale. Etter flere års klanderverdig forsømmelse av et problemkompleks som alle må ha skjønt risikerte å bli uløselig, forstår stadig flere at det ikke er noen vei ut av uføret.

Om man skulle prøve å forstå situasjonen ved hjelp av analogier, kunne man kanskje trekke sammenligningen med et arbeidsmiljø med uløselige konflikter. Søholts signalbyggforslag ville da omtrent tilsvare at man satte inn nye stoler på arbeidsplassens fellesområder for å forhindre at arbeidstagerne ikke så seg om etter nye muligheter i et bedre arbeidsmiljø (hvor de kanskje har slitne stoler pauserommet). Eller kanskje man kunne få ned skilsmissetallene på lignende vis, for om Søholts forslag har noe for seg, burde de fleste ekteskapsproblemer kunne løses ved å male stua eller ommøblere huset.