Duoen Mina Ghabel Lunde og Tormod Strand laget en oppsiktsvekkende reportasje om Irans innflytelse og kontroll med tre moskeer i Oslo for Lørdagsrevyen. Imamene der er utsendt fra Iran og preker hat mot Vesten og jøder. Det er politisk infiltrasjon, likevel gjør ikke norske myndigheter noen ting.

Dagsrevyen var proff nok til å sette saken på topp. Ingen norsk myndighet ville kommentere opplysningene. En slik taushet bør ikke Dagsrevyen avfinne seg med. Saken roper på en oppfølging.

Reportasjen illustrerer hvilke muligheter til innsyn som foreligger hvis en reporter kan bruke sin kulturelle bakgrunn til å belyse et miljø. Det er nok en mulighet den iranske ambassaden oppdaget for lenge siden, ikke minst da førstesekretæren hoppet av. Men kanskje kritiske journalister med i dette tilfelle iransk bakgrunn også kan stille norske myndigheter i forlegenhet?

Ghabel Lunde og Strand bør finlese Odd Isungsets bok om attentatet på William Nygaard. Her beskrives det iranske miljøet i Oslo på 90-tallet inngående. Daværende POT holdt bestemte lokaler og moskeer under oppsikt. Det de til sin forbauselse kunne konstatere var at det var fri flyt mellom asylanter, kriminelle og folk fra ambassaden. Man kunne påvise at det kom asylsøkere til Norge som i realiteten var sendt av regimet i Teheran. Mye tyder på at mannen som skjøt Nygaard og nesten drepte ham, var en iraner fra dette miljøet som hadde vært flere år i Norge. Han skal ha en bror i Revolusjonsgarden. Selv dro han tilbake til Iran etter attentatet, og skal visstnok ha blitt en holden mann.

Dette visste norsk politi. Likevel var den første reaksjonen da Nygaard ble skutt at «dette har ingenting med Iran å gjøre». Det tok flere år før Oslo-politiet måtte innrømme at det nok var Rushdie-sporet som var det sikreste kortet. Men noen løsning ble det ikke. Det sørget nåværende visepolitimester Roger Andresen for. Da hovedmistenkte – en trygdet norskpakistaner – ble arrestert igjen i mars 1998, etter oppsiktsvekkende nye opplysninger om et besøk i den iranske ambassaden i London, ble han beordret løslatt av Andresen. Norskpakistaneren var arrestert en lørdag og gikk med på å bli i varetekt til avhøret kunne begynne søndag. Flere etterforskere hadde forberedt seg grundig. Ingelin Killengreen hadde varslet Nygaard om at det kom til å skje noe betydningsfullt i saken i helgen. Men da etterforskerne kom på jobb søndag morgen var cellen tom. Helller ikke politijuristen på saken var blitt forespurt eller orientert.

Denne løslatelsen har heller ikke norske medier vært spesielt opptatt av, til tross for dens politiske sprengkraft.

Det er som om heller ikke mediene ønsker å belyse hvorfor ikke det viktigste politiske attentatet i nyere norsk historie er blitt oppklart. Indisiene peker overbevisende mot at noen ikke ønsker at den skal bli oppklart.

Når man ser på den iver og det engasjement som mediene legger for dagen når det gjelder å avsløre og nagle amerikansk etterretning i Norge så kan man spørre: hvorfor har de ikke vært like ivrige etter å sette søkelys på den uoppklarte Nygaard-saken? Odd Isungset har nemlig langt på vei demonstrert at bevisene finnes, men de følges ikke opp. Det er altså ikke snakk om at hovedmistenkte er et mysterium. Det er tildekkingen og bagatelliseringen av saken som er mystisk. Vanligvis pleier slike coverups å tiltrekke journalister. Men ikke i dette tilfellet. Hvorfor ikke?

Reportasjen til Ghabel Lunde og Strand viser at Iran uforstyrret har kunnet fortsette å fiske i rørt vann. Norske myndigheter vet at ambassaden var sentral for attentatet på Nygaard. Likevel har man latt det skure. Det er å svikte, ikke bare Nygaard og ytringsfriheten, men nasjonale interesser. Det er rett og slett et svik.

Riktig skummelt blir det når forvalterne av det frie ord ikke er interessert i dette sporet, men er besatt av å avsløre amerikanerne. Og hva sysler de med? Man skulle tro det var amerikanerne som var en trussel mot norsk sikkerhet.

Det lyder som en usannsynlig thriller, men det er norsk virkelighet, og den har vart en god stund.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂