Justisminister Knut Storberget har nedsatt en arbeidsgruppe for økt bruk av såkalte konfliktråd (restorative justice), da regjeringen ønsker at konfliktråd skal brukes i langt flere saker enn i dag.

Professor i kriminologi Nils Christie regnes som konfliktrådets far i Norge, og har i likhet med kollega og meningsfelle Thomas Mathiesen vært pådriver for å innføre bruken av konfliktråd i norsk rettspleie.

Konfliktråd brukes typisk i saker om vold, ran og innbrudd. Først spør politiet gjerningspersonen om vedkommende kunne tenke seg et møte, og dersom svaret er posisivt går den samme forespørselen til offeret. Hensikten er at gjerningspersonen ved møtet skal forstå konsekvensen av sin forbrytelse, mens offeret skal komme seg videre.

Regjeringen vil at restorative justice skal ha en sentral plass når det gjelder forebygging og reaksjon på lovbrudd. Hvilke lovendringer er nødvendig for å få det til? Og bør konfliktrådsloven moderniseres?

Disse svarene ønsker Justisdepartmentet å få av en arbeidsgruppe som nylig er nedsatt og som hadde sitt første møte i Trondheim i månedsskiftet august/september. Arbeidsgruppa skal vurdere hvordan vi gjennom lovendringer – både i konfliktrådsloven og i andre relevante lover som f.eks. straffeprosessloven, kan øke bruken av restorative justice.

I Danmark har imidlertid ordningen med konfliktråd vært brukt i to politikretser siden 1998. Fra mars i år ble den innført i samtlige av landets politikretser, og en overrasket konfliktsrådskoordinator må nå konstatere at ofrene for kriminalitet har vist seg vanskelige å overbevise: De er i liten grad interessert i å møte gjerningspersonen. Man hadde egentlig trodd at det skulle være omvendt:

75 procent af ofrene takkede nej, da de blev tilbudt et møde med deres gerningsmand hos Station City i København. Overraskende, mener konfliktrådskoordinator.

Det viser tal fra Station City i København, hvor 20 ofre blevet tilbudt et møde med deres gerningsmand. Kun fem takkede ja, og det overrasker konfliktrådskoordinator Bina Holm.

– Det har vist sig at være en meget stor udfordring at få den forurettede overbevist om, at det her er et godt tilbud for dem, siger Bina Holm, som er konfliktrådskoordinator hos Station City i København.

– Det har overrasket mig, for jeg havde troet, det ville være omvendt – at gerningsmanden ikke havde lyst til at sidde og forklare sig over for offeret.

Berlingske Tidende: Kun få ofre vil konfrontere gerningsmand