Sakset/Fra hofta

Det var ikke noe om document.no i Antirasistisk senters to måneders undersøkelse av nettdebatter. Men det betyr ikke at vi ikke skal ta spørsmålet om overtramp på alvor.

Også inn til document.no kommer det innlegg som er enten bad taste, ufine eller preget av et behov for å henge ut en bestemt gruppe. Man merker det på tonen, på det hånlige, på en humor som er skadefro.

Det handler om å stå imot denne trangen til å la sin spott og spe få utløp og ikke dyrke den.

Eksempelvis kom jeg over en videosnutt av Vladimir Putin på facebook der denne på spørsmål fra en fransk journalist tilbyr seg å gi ham omskjæring hjemme i Moskva. Når man vet hva russerne har gjort av «omskjæring» på journalister og hjemlige muslimer så er ikke det spesielt morsomt, men flere av kommentarene syntes noe annet.

I dag hører jeg at noen har skrevet at man for å stanse moskebygging bør droppe noen hundre liter griseblod fra et helikopter over bygget. Dette synes også noen er rasende morsomt.

We are not amused.

Noen dyrker denne formen. Det er mennesker med lave instinkter. Slike finnes. Hvis man først slipper dem til, har de en egen evne til å svine til omgivelsene. Det er ofte ikke meninger som er farlige, det er en spesiell atmosfære, en hån og spott, som virker smittende og har en undertone. Nye medier gir stort spillerom til slike holdninger. I alle samfunn finnes det slike mennesker, som er ekstreme av natur. De bør holdes i sjakk. Når noen ikke ser forskjell på grisetegningene av Muhammed og de danske karikaturene så er det tragisk. At Antirasistisk senter ønsker å kalle alt for «hatefullt», og at Michael Tetzschner i dag kalte Christian Tybring-Gjeddes kronikk for «hatefull» betyr ikke at det ikke eksisterer hatefulle ytringer.

Svaret på Tetzschners og Partapuolis justis er ikke å slippe alt løs.

Visse toner har ingenting å gjøre på document.no og de ødelegger alt vi arbeider for. La oss bevare musikaliteten.