Sakset/Fra hofta

Vi er inne i et «skeende» et hendelsesforløp der alt omkalfatres. Motstandsmannen Ragnar Ulstein skriver beveget om Fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», som en NRK-direktør fjerner som symbol på det monokulturelle, homogene Norge. Selv føler direktøren seg sikkert moderne og hevet over kritikk.

Ønsket om å fremstå på parti med Utviklingen er sterkt. Eliten ønsker å representere tiden og tiden betyr endring, rask endring. Omstilling er tegn på at man følger med, er tilpasningsdyktig, og derfor trener mange kroppen, det er et synlig uttrykk for spenst og elastisitet. Slik forsvinner den ideologiske diskusjonen, man slipper å stå frem.

Men ting tyder på at vi må ta ideologisk stilling. De som har definisjonsmakt forsøker å stemple opposisjonen med moralsk kompromitterende begreper, det er tankevekkende at islamofobi og rasisme nå trives godt sammen. Bak de politiske kannestøperne av valutaen «islamofobi» finnes personer og grupper som enten forsvarer eller representerer islamisme, som i en hver rimelig tolkning av begrepene kan sies å være rasistiske.

Resultatet av denne runddansen er full forvirring, og at folk ikke tør stå frem. De hogges ned. Jeg skulle også mene at mediene ikke våger å rydde opp i motsigelsene, for det vil eksponere deres egen halvhjertethet, tildekking av problemene, og kompromisser i saker hvor man ikke kan kompromisse uten å tilsløre.

Resultatet er en stasis midt i bevegelsen: en fastfrysing av debatten i en situasjon der alt er i endring.

Den som forsøker å lete med sannhetens lykt, påtar seg en tung oppgave. Det finnes få publikasjoner/skribenter som våger å gå inn i materien og navigere etter de prinsipper som vår sivilisasjon er avhengig av. Fienden finnes ikke bare ett sted.

Et nettsted som har vært som en åpen råk i det tilfryste Sverige er Axess-bloggen. Det vakte derfor skuffelse og fortvilelse at redaksjonen slapp til en kommentator som manglet de kvaliteter man venter å finne på Axess. Anna Ekström kunne snarere minne om Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg: en løs kanon på dekk som har en tendens til å blande sammen likt og ulikt og skyte på de stemmene som trengs. Anna Ekström anklaget Kent Ekroth for å gå i rette med jødiske grupper og representanter på en måte som minnet om 30-årene.

Det er her det begynner å bli vanskelig: at jøder er distanserte til personer eller grupper som har et sterkt engasjement i forhold til islam og muslimer er kanskje ikke så rart – jødene er svært få og utsatte, dette er et premiss som kommer foran alle andre. Politisk er man sensitiv til alt som smaker av ytre høyre.

Nå forsøker som kjent offisielle medier å stemple personer og partier som ytre høyre for å sperre dem av, for å slippe å ta debatten, og for å uskadeliggjøre dem. Situasjonen blir kompleks: hvem kan man stole på?

Leserne av Axess forventer opplysning, med Anna Ekström fikk de istedet formørkning. Det var en stor skuffelse for mange. De ventet at redaktør Johan Lundberg skulle komme med en forklaring, en korrigering, men noen slik kom aldri.

En av dem som ikke kunne leve med et slikt selskap var Thomas Nydahl, som har levert bidrag til Axess-bladet.

Ekström største «forbrytelse» var å gjøre et grumsete vann enda mer grumsete og antyde at Ted og Kent Ekeroth (hun blandet sammen brødrene) befant seg på ideologiske veier med tilknytning til nazismen. Det er en type license to kill som visse medlemmer av eliten i Sverige ustraffet kan håndheve, og de gjør det. Det gjør noe med samfunnet. Enhver som har i øyne i hodet ser at Sverige er på vei mot virkelig store problemer.

Hvis intellektuelle skal kunne fylle en funksjon må den styres av folk med respekt for integritet og sannhet. Det er ett av de store svik at den preges av folk som misliker kompleksitet, nyanser, kunnskap og foretrekker enkle løsninger: når Usman Rana får lov å kalle Ayaan Hirsi Ali for illiberal forandres debatten. Forenklingen og moralisering i mediene minner om islamistenes inndeling av verden.

Derfor er det et stort tap hver gang et forum velger forvirringen og forfalskningen.

Språnget från fakta till fiktion

Tystnaden i Sverigedemokaternas Sverige

Slutord i debatten om SD

Les også

-
-
-
-