Nytt

Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide har ikke sans for uttrykket «andregenerasjons innvandrer» og vil erstatte det med «førstegenerasjons nordmann». Hareide tilhører politikerne som tror at han kan påvirke folks virkelighetsoppfatning ved å forandre vokabularet.

Men da bør man kanskje ha nese for at innvandringsdebatten allerede er preget av et trykk ovenfra om korrekt språk.

– Vi burde begrave uttrykket «andregenerasjons innvandrere». Når man er født og oppvokst i Norge er begrepet «førstegenerasjons nordmenn» mye bedre. Det uttrykker tydelig at man er nordmann, men at man er i første generasjon, sier Hareide til Dagsavisen.

Han mener at når folk er oppvokst i Norge, har norsk kultur og snakker norsk, så er de norske. Men mange vil være uenig i disse påstandene og si at det nettopp er mangel på norsk kultur og dårlig norsk språk som bidrar til at uttrykk som «andregenerasjons innvandrer» henger ved.

Inkluderingsdebatten handler for tiden bare om burka og hijab, så det er forløsende å få en debatt som faktisk handler om den reelle utfordringen. Det er et paradoks at noen som har vokst opp i Norge og har norsk kultur og snakker norsk som du og meg, likevel opplever at nordmenn sier nei, forteller Hareide.

Uttytrykket «at nordmenn sier nei» er grovt generaliserende. «Folk flest» vil reagere på at det er helt greit å generalisere negativt om nordmenn, mens man forskjønner fremstillingen av innvandrere.

Grunnen til at «andregenerasjons innvandrer» består kan være det paradoksale faktum at annen generasjon ikke er blitt norsk, men insisterer på å beholde sin egen kultur, og at foreldre i mange tilfeller aktivit motarbeider fornorsking. Dette tar ikke Hareide opp i det hele tatt.

Hvis Hareide skulle hatt troverdighet måtte han tatt til orde for nye begreper som også reflektere at innfødte nordmenn befinner seg i en ny situasjon.

Det finnes i dag mange innfødte nordmenn som er blitt minoriteter i sitt miljø. Ville det ikke være riktig å kalle dem «minoritetsnordmenn»? De er i mindretall i lokalmiljø, i barnehaver og på skoler. Dette får store konsekvenser for deres sosiale liv. Hvor er den språklige refleksjon av at man tar disse problemene alvorlig?

Offisielt er politikere som Hareide helt tause om denne virkeligheten.

Han går i Kjell Magne Bondeviks fotspor og vil ha en kommisjon. Kommisjoner forandrer som kjent virkeligheten.

NTB