Poesi

Ansiktet ditt,
smertelig vendt mot mørkdugget lys
som om det gjør deg ondt.

Lavt ringer høsten over deg i rødsprødt løv,
lavt ringer høsten:

Farger, latter og stemmer suger den inn i seg,
dypt, dypt inn i seg
til din ildsvidde sjel.

Kjenner du klodenes fall,
vinddrag fra ødet:
Jordens ting omkring deg har slått revner

og verdnenes skjelvende avstand
rører ved dine øyne av sten,
skumrer ved dine lepper av kald sten,

dine evige lukkete lepper i stum sten.

Gunvor Hofmo Fra en annen virkelighet (1948)