Nytt

Det er Dagens Nyheters nye kultursjef Ben Wiman som stiller spørsmålet. Svaret synes å være ja, ifølge norske medier. VG har ingenting, Aftenposten har en frimerketekst fra NTB der Vilks er den «kontroversielle», og Dagbladet og NRK utelater så mye informasjon at muslimenes angrep fremstår som en reaksjon – beklagelig, men forståelig, på at Vilks viste en film om homosesksualitet og profeten.

Angrepet på Lars Vilks er et meget alvorlig angrep på ytringsfriheten. Av flere grunner: Det var ikke en enkeltperson denne gang, det var en stor gruppe, og de kom utelukkende for å la seg provosere og stoppe munnen på Vilks.

Man trenger ikke gå på en forelesning på universitet hvis man ikke vil. Dette er faktisk en viktig del av saken: Det var ikke noe torgmøte. Det var en forelesning om kunst og ytringsfrihet. Da får man ikke koseprat.

Vilks hadde valgt et motto fra de italienske futuristene: «Konst kan i själva verket inte vara annat än våld, grymhet och orättvisa».

Men slik bla. Dagbladet og særlig NRKs Kulturbeite gjengir det, høres det ut som om Vilks bevisst ville provosere.

NRK refererte at Vilks begynte med å vise homoseksuelle bilder av profeten Muhammed, og at det var det som fikk publikum til å reagere. Dette er grovt misvisende.

Vilks viste bilder av blasfemisk kunst med Jesus. Vilks har skrevet om dette på sin blogg, www.vilks.net. Han varslet hva han ville ta opp:

Föreläsningen kommer att inledas med några synpunkter på yttrandefriheten, exemplifierat av David Irving och av konst som hamnat i skottgluggarna. Två fall som är tämligen färska är Dorota Nieznalska i Polen och Sooreh Hera i Holland. Det första fallet rör sig om hädelse mot religionen (hon blev till slut frikänd 2009) och det andra ett komplicerat moraliskt dilemma med en kvinnlig konstnär från Iran som gjorde en framstöt med gay Muhammed.

Sooreh Heras film er kjent og omtalt tidligere. Men det er den type kunstverk som ikke omtales av norske etablerte medier. Det ties ihjel. Slik er norske medier med på sammensvergelsen mot den frie kunsten. (I dette tilfellet er ordet berettiget.) Manglende omtale og forklaring gjør at konteksten forsvinner og kunstnerne fremstår som «gale». De blir motstykket til Mohyeleen Mohammad. (Men han slipper unna med betegnelsen «forvirret»).

Vi snakker om en etablert kunstner, en kunstfaglig kompetent person, som er professor i kunstteori og underviste ved Høgskolen i Bergen fra 1997 til 2003.

Hvis man konsekvent omtaler ham som «kontroversiell» kunstner som sover med en øks under sengen, og fortier hans kvaliteter og hans prosjekt, er man med å svekke hans posisjon og renommé. Det er vanskelig å unngå konklusjonen: det synes å være meningen.

Hvis Vilks prosjekt ble forklart måtte nemlig mediene ta stilling, og de ville havne i klem mellom politisk opportunisme og et formelt forsvar for ytringsfriheten. Bedre da å kaste Vilks til ulvene.

Den politiske fortielsen går så langt at referatene blir nærmest ugjenkjennelige. Av NTBs versjon skulle man tro det var en person som angrep og at politiet fikk situasjonen under kontroll.

– Mannen satt på første rad og kom plutselig rasende mot meg. Han skallet til meg, og jeg fór inn i veggen og mistet brillene. Jeg er ikke skadd, men jeg er litt mørbanket, sier Vilks.

Mannen tilhørte ifølge Vilks en større gruppe som forsøkte å ødelegge for foreleseren. Den svenske kunstneren er nå i sikkerhet. (NTB)

Den som ser videoen ser at politiet mistet kontrollen, og at det var en ytterst farlig situasjon. Politiet hadde møtt mannsterkt opp, men det var for mange i salen som deltok.

Videoen gir et ytterst skremmende inntrykk: De triumferende ropene «Allahu akbar» vitner om noe helt annet enn at en eller to personer er sinte og føler seg krenket. Det synes ikke som om de er krenket i en vanlig betydning av ordet. Det er mer snakk om en maktdemonstrasjon: «vi kan stanse munnen på hvem vi vil», og vi gjør det i Allahs navn.

Dette er svært alvorlig for kunsten, og for den akademiske friheten. Det er også alvorlig for muslimene i Europa. De assosieres i økende grad med aggresjon og dominant oppførsel, nettopp uten den respekt for andre som de krever for seg selv.

I motsetning til norske medier har nyheten om angrepet gått verden rundt. Det tas med det alvor det fortjener.