Sakset/Fra hofta

Det finnes en opplagt kobling som forklarer det nye jødehatets motstandsløse innpass i norsk skole og samfunnsliv: kristendomsfiendtligheten.

Det er et fenomen som flere har bemerket: forskjellen på sekularitet og ateisme. Sekularitet og kristendom er intimt forbundet og sekulariteten vi bygger samfunnet på hviler på et kristent fundament. Slik er det, det er et historisk produkt, noe vi tar for gitt, men i virkeligheten et under. Som alle undere kan det reverseres/ødelegges.

Ateismen i den aggressive formen som har overtatt i mange vestlige land, er et angrep på denne legering av kristendom og sekularitet, og som vi kaller humanisme. Den ene greier seg ikke uten den andre. Men det vil ateismen gjerne ha oss til å tro: vi trenger å kvitte oss med kristendommen for å få det enda bedre, nå enda lenger.

De inntar en antikristelig holdning og forsøker å utrydde kristendommen fra skoler, høyere læresteder, fra massemediene. Kristendommen er henvist til et reservat, til spesielle organisasjoner og institusjoner. Den reduseres aktivt til en subkultur. Man kan gå på utsiden av gjerdet og se på dem som indianere, som snart er utryddelsestruet.

Dette er et angrep på menneskeverdet, slik det er forankret i Bibelens ord: i Guds ansikt skapte han mennesket. Dette er den mytologiske biten. I historisk tid har dette nedfelt seg som Jesu entre inn i historien. Uansett om man tror eller ikke: hans ansikt var en bekreftelse på skapelsesberetningen. Ecce homo! Se dette menneske.

Dette er et annet menneskeverd/bilde enn det som forkynnes i den sosialdemokratiske utopien. Den sosialdemokratiske utopien låner mye fra sosialismen, og sosialismen ville skape et paradis uten Gud. Dermed ble den lett en Anti-Krist.

I 1911 ble den russiske Premiereminister Stolypin myret. Mussolini hyldet morderne: «Er de da Anarkister? Ja, de er Anarkister i Ordets klassiske Betydning … De hader Ejendommen, som besegler Forskellen mellom Mennesker. De hader Livet. Men først og fremmest hader og fornægter og tilintetgør de Samfundet.» Ligesom Anarkisten lever Socialisten «i Forventning», han venter på Anti-Krist, han forbereder Revolutionen.

Dette antigudelige er ikke tema i norsk debatt. Man kunne kanskje finne det i tidsskrift som Spektrum etter krigen. Nå er den åndeligheten utryddet. Men derfor forstår man heller ikke islamismen, eller dens nihilisme. Fordi man da må kjenne noe til åndskraft. Man må ha noe å stå imot med.

Man ser denne hjelpeløshet demonstrert når man støter på den nye antisemittismen. Det eneste man makter er å sette i gang brannslukking ved å klasse det samme med sine egne politiske kjeppehester. I virkeligheten står man rådløs.

Linken heter kristendomsfiendtlighet: man har kappet av forbindelsen til den del av kulturarven som kunne dannet et bolverk mot antisemittismen.

Kristendomsfiendtlighet er den store faktor i venstreorientertes og politiske korrektes svermeri: Uten den kunne man ikke så lett gitt seg antisemittismen i vold.

Sitatet er fra Nic. Blædels Forbrydelse av Dumhed

Les også

-
-
-
-
-
-