Feature

Først ble Kurt Westergaard nesten drept av en fanatisk muslim i sitt eget hjem. Imorgen åpner rettssaken mot Geert Wilders. Det er en sammenheng mellom de to, og den som bryr seg om ytringsfriheten i Europa må se den, ellers blir fordømmelsen av politiske attentat tom retorikk.

Forsvar av friheter handler ikke om at man liker vedkommende. Myndigheter, kultur- og medieeliten har gjort spørsmålet til en smakssak: Fortjener Geert Wilders ytringsfriheten? Han har ikke vasket seg i munnen, han lager stygge filmer og sier stygge ting om muslimer og Koranen. Hvilket er helt korrekt, Wilders har en form som virker støtende på mange. Men derfra til å kriminalisere ham er mer enn et stort sprang: det er en forbrytelse som går mye lenger enn å dømme en enkelt person.

I dagens spente situasjon i Europa er Geert Wilders et symbol: han uttaler seg provoserende og ikke alltid klokt. Men han representerer en voksende bølge av folkelig misnøye både med muslimenes manglende integrasjon og mistillit til myndighetenes og elitens unnfallenhet. Ved å stille ham i tiltaleboksen har påtalemyndigheten i Nederland samtidig tiltalt millioner av europeere. Det er et farlig spill.

Rettssaken er uforståelig, ikk minst sett i sammenheng med forhistorien: forrige gang Nederland hadde en folketribun ble han myrdet. Det var Nederlands første politiske mord på flere hundre år.

Pim Fortuyn var Nederlands mest populære politiker. Det er er Geert Wilders nå. Han lever, men omgitt av livvakter døgnet rundt, og stadig på nye steder. Det slipper menneskene som står ham etter livet. Theo van Gogh trodde det gikk an å fortsatt leke hoffnarr og si forbudte sannheter. Det kostet ham livet.

I tillegg kommer de politiske hensyn: Wilders er leder av Nederlands mest populære parti, han er innvalgt i parlamentet og Europa-parlamentet. Hvilke omkostninger vil det ha for nederlandsk demokrati at en slik mann blir stilt for retten?

Noen er fast bestemt på at det skal skje: helt til tirsdag i forrige uke var Wilders og hans advokat overbevist om at de ville bli frikjent. Det finnes nemlig en høyesterettsdom som frikjenner kritikk av religon. Men så inkluderte påtalemakten Wilders omtale marokkanere som hatefull tale, og kravet om stans i muslimsk innvandring som det samme.

Å kriminalisere uttalelser om muslimske borgere som har så store problemer med å integrere seg, er å politisere rettsvesenet på en måte som svekker tiltroen til demokratiet.

Saken som åpner i morgen handler ikke om Wilders har rett i alt han sier. Det handler om at en folkevalgt politiker stilles for retten som en simpel kriminell, for noe om han har sagt om et tema som berører hele Europas fremtid.

NCR Handelsblad summerer:

The case against Wilders originates in several complaints filed by the Dutch lawyer Gerard Spong on behalf of several clients, including the well known Dutch comedian Jörgen Raymann and the board of the As Soennah Mosque in The Hague.

Wilders’ contested remarks include a comparison of the Koran to Adolf Hitler’s Mein Kampf, a reference to the prophet Muhammed as a fundamentalist who should be tarred and feathered and expelled from the Netherlands, and a remark that not a single additional Muslim should be allowed to enter the country.

The public prosecutor had first chosen not to file suit against Wilders because his remarks were made «in the context of societal debate». A number of people successfully lodged legal objections to that decision. The judges ruled that some of Wilder’s remarks might be in violation of the law, thus warranting prosecution, including his statements comparing the Muslim faith to Nazi ideology. Wilders’ objection to that decision was turned down this Tuesday.