I Roland Emmerichs katastrofefilm ’»2012″ blir verdens hellige ikoner knust som følge av at en gigantisk flodbølge skyller over og ødelegger jorden, som først har gjennomgått en rekke enorme jordskjelv og endringer i jordskorpen. Regissøren forteller at hans hensikt med raseringen av helligdommer er å fremstille Den totale ødeleggelse av vår verden. Derfor ser man da også bla Det sixtinske kapell i Vatikanet, St. Peterskatedralen og Kristus-statuen (Cristo Redentor) i Rio de Janeiro styrte i grus i filmen.

Men en helligdom fikk stå: Kaaba`en som står midt i moskèen i islams pilgrimsmål Mekka. Scenen med ødeleggelsen av Kaaba`en ble droppet fordi Emmerichs medforfatter Harald Kloser fryktet en fatwa. – Det er et tankekors for hele den vestlige verden, mener Emmerich:

»Oprindelig havde jeg en scene til filmen, som jeg var meget optaget af, men Harald Kloser, som jeg skrev filmen sammen med, nedlagde veto. Scenen viste tusinder af muslimer, der lå på jorden og bad til Allah, da man i baggrunden ser den store bølge komme brusende ude fra ørkenen og smadre templet. Men Harald sagde nej!«, siger han til Politiken, da han møder pressen i Berlin.

»Altså, jeg ville gøre det, det må jeg indrømme. Men min medforfatter Harald sagde: ’Jeg vil ikke have en fatwa hængende over mit hoved på grund af en film’. Og han havde ret… Vi er nødt til alle sammen her i den vestlige verden at tænke på dette. Man kan faktisk tilintetgøre kristne symboler, men hvis man gør det samme med et arabisk symbol, får man… en fatwa, og det siger lidt om hvilken tilstand, verden er i«, siger han.

Regissøren selv finnes ikke religiøs. I 2008 sa Emmerich til Guardian at han helst vil bli kvitt alle religioner. De omfattende ødeleggelsene i Emmerichs katastrofefilmer har følgelig et budskap:

»Budskabet var, at det intet nytter at bede til Gud, ligegyldigt hvilken gud. Man kan bede for sig selv og finde indre ro måske, men at gå ind i en kirke for at bede er den dårlig idé, for kirken vil styrte sammen over hovedet på dig«.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, sier for øvrig til Fritanke.no at det er urimelig å tolke en slik scene som kritikk av islam:

– Hvis verden går under, så vil jo Mekka gå under også. Det er jo ganske åpenbart. En slik scene, i en slik sammenheng, er derfor ingen kritikk av islam, sier han.

– Hva tenker du om et debattklima der filmskapere av frykt for represalier velger å sensurere seg selv på denne måten?

– Jeg vil ikke spekulere i årsaken til at det ikke ble noe av akkurat denne scenen. Jeg vet for lite om filmen og prosjektet. Men jeg regner med at dette valget og den etterfølgende mediedekningen ikke akkurat har skadet filmens kommersiell appell, sier Sultan.

– Hvis filmen hadde hatt en scene der Mekka gikk under, tror du det ville ha ført til protester i den muslimske verden?

– For en fire fem år siden, så tror jeg ikke det. Men nå er hele situasjonen mye mer betent. Det finnes folk som dyrker konflikt på begge sider, og som griper tak i slikt for alt det er verdt. Det skulle altså ikke forundre meg om det ble bråk, selv om jeg synes det hadde vært helt urimelig, sier han.

Politiken: Fatwafrygt fik filminstruktør til at droppe scene i katastrofefilm

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂