Kommentar

Argumentet om at Goldstone-rapporten kan virke mot sin hensikt kan være vanskelig å forstå ved første øyekast. Hvordan kan en granskning av brudd på krigens regler være skadelig? Den voksende motsetningen mellom Tyrkia og Israel sier noe om hvordan de beste intensjoner kan ta en uventet dreining.

Israelske avislesere kan ikke unnlate å få med seg at seks norske advokater i mai startet en prosess for å bringe israelske ledere for retten. Tzipi Livni og Ehud Olmert ble nevnt. Legene Gilbert og Fosse forfølger en tilsvarende linje, og utenriksminister Jonas Gahr Støre gjør ikke noe for å legge avstand til dem. Det var han som gjorde deres Gaza-opphold mulig.

Under Libanon-krigen i 2006 ble det reist krav om at israelske ledere måtte stilles for internasjonal domstol. Kravet har vokst i styrke.

Men det samme Menneskerettsrådet som fredag stemte for den palestinske resolusjonen, stemte i våres nei til å kritisere Sri Lanka for offensiven mot tamilene. Da har man fradømt seg selv enhver moralsk autoritet. Rådet droppet også henvisningen til forbrytelser begått av Hamas da saken var oppe fredag.

Dette tør være kjent, men tilfellet Tyrkia er enda mer illustrerende: Tyrkia har den senere tid vist en stadig mer Israel-kritisk holdning. Det siste var avlysningen av en militærøvelse, og TV-serien som viser israelske soldater som med kaldt blod skyter palestinske barn.

President Abdullah Gül bebreidet Israel at det ikke ville godta Goldstone-rapporten. Gül snakker som NRKs Sidsel Wold eller Nils Butenschøn: Israel blir stadig mer isolert internasjonalt. Man snakker mildt overbærende, som om man bare vil Israels beste.

According to the report, the Turkish president called Israel’s response to the TV show «incorrect» and stressed the importance of accepting the Goldstone Commission’s report on Operation Cast Lead in Gaza.

«The acceptance of this report is very important,» Turkish paper Hürriyet Daily News quoted Gül as saying in the interview. «The reaction Israel has shown against Turkey is incorrect. As a matter of fact, its incorrectness was proven by the report, which was endorsed by the UN Human Rights Council.

«That’s why Israel should not overreact,» Gül reportedly said. «Not only Turkey, but the whole world… we will of course follow through with the report and how the other countries treat it at the Security Council.»

Men så var det sjefen sjøl, statsminister Recep Tayyip Erdogan, som også måtte uttale seg om saken. Erdogan er ikke så lite pompøs og selvhøytidelig, ellers hadde han neppe sagt:

On Saturday night, Turkish Prime Minister Recep Tayyip Erdogan implicitly condemned Israel as a «persecutor» in televised remarks.

«Turkey has never, in its history, been on the side of persecutors, it has always defended the oppressed,» he said in a speech in Kirsehir, central Turkey.

«Turkey is not hostile toward any country…but we oppose injustice,» he added.

«Tyrkia har aldri i sin historie vært på forfølgernes side». Det er en setning som overgår det meste. Det er hype av en egen kaliber.

Tyrkia har aldri til denne dag villet innrømme at staten ble grunnlagt på et folkemord. Over én million kristne armenere ble drept, eller jaget ut i ørkenen for å omkomme. Tyrkia har forfulgt de som våget å si sannheten.

Erdogan viser noe av den samme nasjonalistiske selvhevdelsen, nå i islamistiske gevanter. Man undres over dette behovet for å tukte Israel, for det smaker litt av den gamle sjåvinismen.

Erdogan fikk demonstrert at Goldstone-rapporten handler om politikk og lite om moral og humanitet. Menneskerettigheter er blitt et våpen man kan bruke mot Israel, og det kan bare svekke menneskerettighetene.

Skulle kampanjen mot israel få vind i seilene vil den i neste omgang også kunne brukes mot andre folk som forsvarer seg. USAs kriger utvilsomt.

Turkish president: We will criticize Israeli ‘injustices’