Sakset/Fra hofta

Document har lagt ut den første egenreportasje fra en rettssal. Red. mener rettssaler er en uutnyttet kilde til å forstå hva som rører seg i samfunnet. Problemet er at mediene liker enkle saker. Saker i det multietniske samfunn er ikke enkle. Det kan være slitsomt både å forsøke å forstå hva som skjer, og ditto slitsomt å beskrive det for leserne på en begripelig måte. Men det er det journalistikken er til for.

En skisse kan være nok til å gi leserne en idé om hvilke utfordringer alle typer myndigheter står overfor når de skal prøve å sortere hva som er hva, enten det er trygdekontorer, skoler, barnehaver, arbeidsgivere, eller politi og justisvesen. Dette er ikke negativt ment. Det er vanskelig og ligger nokså fjernt fra de pene pyntelige ordene om et nytt fellesskap, et nytt Vi. Etnisk mangfold er messy, sølete, rotete og kan være frustrerende, i sær for de som skal holde orden i systemet.

Vi er nysgjerrige på denne prosessen, hvordan samfunnet utvikler seg, og hvordan myndighetene håndterer det i hverdagen.

For en tid tilbake rapporterte Dagbladet om en gruppevoldtekt på Øvre Romerike. Den virket «stygg» på det lille som kom frem. Via bakveier fikk jeg vite at en slik sak ikke nødvendigvis er like opplagt som det kan virke som. Det hender at jenter har sex med flere ulike partnere i rekkefølge. Når hun senere vil si nei, kan det være reelt nok, men hun kan få problemer med å bli trodd i retten. Det er ikke alltid at gjengvoldtekt er et entydig fenomen selv om innvandrere er involvert. Det hadde vært en fordel om mediene våget å diffrensiere bildet og fremstille virkeligheten så messy som den er. I stedet bruker man sterke ord som «gjengvoldtekt», og setter i gang spekulasjoner hos leserne.

Vi er vant til norsk promiskuitet, nå har vi fått andre typer. Hvordan skal mediene beskrive dem? Skal man nevne etnisitet eller ikke? Document mener alle personer er tjent med størst mulig åpenhet. Knappe, tilslørte meldinger lar bare ryktene gå. Etnisitet spiller en rolle, det er helt tydelig i den saken Arnt Folgerø referer fra Oslo tingrett.

Norsk lovverk er tilpasset en kjent virkelighet. Hvordan vurdere fenomener som ikke passer med, eller er fremmed for norsk væremåte. Hvordan vurdere hva som er tvang og hva som er frivillig hvis kriteriene og vanene er annerledes?

Document vil fra tid til annen bringe rettsreferat fordi det sier noe om utviklingen i samfunnet. Det som utspiller seg i rettssalene er langt fra den glattslikkede virkeligheten vi ser på TV, men den kan ha større betydning.