Poesi

Det er klart
de som står øverst i trappen
de vet
de vet alt

noe annet med oss
torgfeiere
gislene for en bedre fremtid
som de fra toppen av trappen
sjelden viser seg for
og da alltid med en finger på leppene

vi er tålmodige
konene våre stopper søndagsskjorta
vi prater om matrasjonene
om fotballkamper og skopriser
og når lørdagen kommer legger vi hodet bakover
og drikker

vi er ikke en av dem
som knytter nevene
rykker i lenkene
snakker og spør
som egger til opprør
oppglødde
ustanselig snakker og spør

dette er deres eventyr:
vi skal styrte mot trappen
og ta den med storm
og hodene til dem på toppen
skal rulle ned trappen
og så skal vi endelig se
hva som er å se der oppefra
hvilken fremtid
hvilket tomrom

vi trakter ikke etter synet
av rullende hoder
vi vet hvor fort det vokser ut nye
og alltid blir det på toppen igjen
én eller tre
og ved foten svart av limer og spader

stundom drømmer vi om
at de fra toppen av trappen
skal stige ned
det vil si til oss
mens vi gomler brød over en avis
og si:
– la oss nå snakke sammen
som menneske til menneske
det er ikke sant det plakaten skriker ut
sannheten gjemmer vi i de sammenknepne munnene
den er grusom og altfor tung
derfor bærer vi den alene
vi skulle gjerne blitt
her nede

det er selvfølgelig drømmer
de kan gå i oppfyllelse
eller ikke gå i oppfyllelse
og derfor
vil vi dyrke videre
vårt kvadrat av jorden
vårt kvadrat av stein

med lett hode
en sigarett bak øret
og ikke en dråpe håp i hjertet.

Zbigniew Herbert Rapport fra en beleiret by og andre dikt (1956)

Les også

-
-
-
-
-