Nytt

Dansk politi har hentet ut 19 avviste, mannlige asylsøkere fra Irak, som tidligere i år forskanset seg i Brorsons kirke i København. Politiaksjonen har skapt splid i opposisjonspartiene.

Politiet skal ha møtt i vanlige uniformer i håp om å overtale irakerne til å komme ut frivillig. Da dette ikke lyktes, ble de hentet ut med makt. Det hadde møtt opp en rekke demonstranter som støtter de avviste asylsøkerne, og det kom til sammenstøt mellom demonstrantene og politiet både i og utenfor kirken. 17 irakere ble anholdt, og ytterligere 2 fulgte med frivillig.

Prest Per Ramsdal i Brorsons kirke, som åpnet kirken for de avviste asylsøkerne, er sjokkert over at kirken ikke lenger er et frirom i det Danmark, og mener at politiet har begått et brudd på «uskrevne regler om at kirken er et hellig sted». Biskopen i København krever en redegjørelse av hva som skjedde under aksjonen. Demonstrantene som forsøkte å hindre politiet i å anholde irakerne, anklager politiet for vold.

Socialdemokratiets (S) formann Helle Thorning-Schmidt sier at partiet støtter politiets aksjon:

«Det er klart, at vi alle sammen er følelsesmæssigt påvirket af de billeder, vi ser ved Brorsons Kirke i dag. Men vi bliver nødt til at holde fast ved, at I Danmark er det loven, der gælder, og det betyder, at hvis man ikke har opnået asyl i Danmark, så skal man ikke være i Danmark. Derfor støtter vi aktionen,» siger Helle Thorning-Schmidt.

Partifelle og tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen mener derimot at aksjonen var uverdig og «udansk»:

«Politiet stormer en kirke, hvor der mestendels er uskyldige mennesker, samme dag som den irakiske regeringschef har sat nye afgørende spørgsmål ved, om man overhovedet kan tage imod disse flygtninge. Jeg er dybt rystet, når jeg tænker på FN’s reaktion på vor måde at behandle disse mennesker på. Vi har overskrevet grænsen for almindelig menneskelighed og anstændighed,» siger Poul Nyrup Rasmussen.

Leder for Socialistisk Folkeparti (SF), Villy Søvndal, sier at regjeringens fremgangsmåte er kynisk, og mener at alle de avviste irakernes saker må gjennomgåes på nytt av integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech (V).

Men ingen av opposisjonspartiene har under kirkebesettelsen tatt til orde for en ny særlov for å tillate oppholdstillatelse, slik et flertall bestående af nettopp Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti og det Radikale Venstre vedtok i 1992, da 321 palestinensere som hadde fått avslag på opphold gikk i kirkeasyl i Blågårds Kirke på Nørrebro:

Den aktuelle særloven ble begrunnet med at palestinenserne var forfulgt i Libanon hvor de kom fra, og derfor risikerte tortur og henrettelser hvis de ble sendt tilbake. Imidlertid fikk den såkalte «palestinenserloven» uheldige konsekvenser for de ansvarlige partienes popularitet da det kort etter vedtaket viste seg at rundt 200 av de avviste asylsøkerne hadde vært i hjemlandet for å feire at de hadde oppnådd oppholdstillatelse i Danmark. Hele 312 fra gruppen hadde vært i Libanon og Syria både i 1990 og 1991, blant annet for å gifte seg.

I 2005 fremgikk det av et notat fra integrasjonsministeriet at integrasjonen av palestinenserne fra Blågårds kirke hadde vært mislykket: Av de 321 som fikk opphold i 1992, levde 238 fremdeles av offentlige stønader. 135 hadde vært involvert i- og blitt dømt for kriminalitet, og av deres til sammen 110 etterkommere hadde 62 vært involvert i kriminalitet i Danmark.

Meningsmålinger foretatt under besettelsen av Brorsons kirke har for øvrig hele tiden vist at det har vært flertall for å rydde kirken og å sende de avviste asylsøkerne ut av landet. I en meningsmåling foretatt etter politiaksjonen i natt, svarer 80 prosent at det var riktig å gå inn i kirken for å anholde de irakiske asylsøkerne.

Regeringen mener at politiet gjorde et godt arbeid under ryddingen av Brorson kirke:

«Politiet klarede sin opgave ved Brorsons Kirke fint. Ingen skal kunne opnå særbehandling ved at besætte en kirke,» siger han. Brian Mikkelsen ville helst have undgået politiaktionen, men så den som et nødvendigt onde.

«Jeg tror, at vi alle helst ville have været foruden, at det skulle blive nødvendigt at anvende tvang. Men vi lever nu engang i et demokratisk samfund, som bygger på, at man overholder landets love og regler – og man får altså ikke særbehandling, fordi man besætter en kirke,» understreger justitsministeren endnu en gang.

Jyllands-Posten: Rygende uenighed om kirke-rydning

Les også Ralf Pittelkows kommentar i Jyllands-Posten: Irakerne og Nyrups svigt