Sakset/Fra hofta

Amerikansk høyesterett har med snevert flertall gitt hvite* (og en latin-amerikansk) brannmenn i delstaten Connecticut medhold i at de ble utsatt for rasediskriminering av bystyret i New Haven. Dommen i saken «Ricci v. DeStefano» har vakt oppsikt i USA, og amerikanske kommentatorer mener at avgjørelsen kan få konsevenser for den nåværende lovgivingen om anti-diskriminering. Saken har versert siden 2004, og har gått flere runder i rettssystemet frem til høyesterett ga saksøkerne medhold på mandag.

I 2003 gikk 118 brannmenn opp til eksamen i New Haven, Connecticut, for å kvalifisere seg til forfremmelse til henholdsvis løytnant og kaptein i byens brannkorps. Eksamen besto av en skriftlig og en muntlig del, og av de 118 som tok eksamen var 27 svarte, 23 latinoer og 68 hvite.

Amerikansk lov påbyr at alle eksamener eller tester skal være det man i USA kaller «rase-nøytrale». Eksamen i New Haven var ikke noe unntak, og var utviklet i henhold til gjeldende standard av et anerkjent firma i Illinois. Påbudet er en følge av USA`s lov om rasediskriminering The Civil Rights Act fra 1964. Denne loven gjorde slutt på raseatskillelsen i USA, og påbyr innføring av likestilling på skoler, offentlige steder og på arbeidsmarkedet. I 1971 introduserte høyesterett begrepet «disparate impact» (uforenlig innvirkning) i en dom som fastslo at tester eller eksamener som anvendes av arbeidsgivere for å evaluere ansatte for f.eks. forfremmelser, må gjenspeile det faktiske arbeidet: Dommen pålegger arbeidsgivere som bruker tester der personer med minoritetsbakgrunn vanligvis gjør det dårligere enn personer fra majoriteten å bevise at testen er relevant for arbeidsoppgavene stillingen medfører. Dommen ble avsagt i en sak der et El-selskap hadde brukt ansattes karakterer fra gymnaset for å avgjøre forfremmelser – til tross for at selskapet sannsynligvis visste at siden mange av deres svarte ansatte ikke hadde gått på gymnas, utelukket denne praksisen svarte medarbeidere fra en eventuell forfremmelse.

Etter denne dommen vokste det frem en hel industri som spesialiserer seg på å utarbeide såkalte rase-nøytrale eksamener og tester for forretningsvirksomheter og offentlige institusjoner.

Det var en slik eksamen man benyttet i New Haven, men da eksamensresultatene forelå startet problemene: Av de 15 som gjorde det best, var 14 hvite og 1 latin-amerikaner. Det lå rett og slett an til at ingen svarte og bare en latino ville bli forfremmet i New Havens brannkorps det året.

De aktuelle stillingene er fremdeles ubesatte, for av frykt for å bli anklaget for rasisme og diskriminering, svarte bystyret i 2004 med å nekte å godkjenne eksamensresultatene slik at de ble ugyldige ved avgjørelser om forfremmelse. Bystyret fryktet også for at de ville bli saksøkt av minoritetsbrannmenn for «disparate impact» og påfølgende diskriminering dersom de gjorde bruk av eksamensresultatene. I stedet ble det de 18 beste på resultatlisten som anla sak mot bystyret; både for å nekte å godkjenne resultatene av den i utgangspunktet rase-nøytrale eksamen, og for å diskriminere dem fordi de var hvite (og latin-amerikansk).

Saken ble først avvist av en føderal domstol, som var enig med bystyret i New Haven. Brannmennene tok saken videre til en føderal appelldomstol, hvor den første dommen ble stadfestet. En av dommerne som stadfestet dommen var for øvrig Sonia Sotomayor, som nylig ble nominert til høyesterett av president Obama. Flere kommentatorer mener at høyesteretts underkjenning av denne dommen er et forsøk på å diskreditere Sotomayor, som under nominasjonsprosessen ble møtt med enkelte anklager om nettopp rasisme.

At saken nå har blitt avgjort i høyesterett betyr imidlertid ikke at debatten er over: En meningsmåling som ble offentliggjort bare noen timer før dommen forelå, viste at to tredjedeler av de spurte mente at det hadde blitt diskriminert mot brannmennene, mens den innflytelsesrike organisasjonen NAACP (National Association for the Advancement of Colored People) uttalte at «en høysterettsdom til fordel for de hvite brannmennene ville være en trussel mot likestilling og et tilbakeskritt i kampen mot rasediskriminering».

«Ricci vs. DeStefano» har fått navn etter hovedsaksøkeren Frank Ricci, som har vært brannmann i 11 år. På resultatlisten for å kvalifisere seg til løytnant havnet han på sjetteplass, noe han skal ha slitt hardt for. Ricci har dysleksi, betalte 1.000 dollar for å få lest inn lærebøkene på audiotape, og sluttet i en ekstrajobb for å få nok tid til å forberede seg på eksamen.

Sakskomplekset er en god illustrasjon på hvilket urent farvann man egentlig manøvrerer i når det gjelder å finne balansen mellom diskriminering/anti-diskriminering, rasisme/anti-rasisme og øvrige velmente lover om etnisk mangfold eller kvotering – og burde derfor ha en viss interesse for andre lands myndigheter.

For norske myndigheter også, kanskje?

Artikkelen er et sammendrag av alt jeg har lest om saken, blant annet i National Post: Supreme Court tosses Sotomayor affirmative action ruling, New York Times: Supreme Court Finds Bias Against White Firefighters og New York Times: Ricci v. Sotomayor (denne artikkelen oppsummerer (og lenker til) mange av de svært tallrike kommentarene om saken – både for og mot)

* Ordet «rase» har andre konnotasjoner i USA enn i Norge, og er standard i omtale av saker som omfatter minoriteter (f.eks. ord som raserelasjoner, rase-nøytral eller i navn på offisielle anti-diskrimineringsombud). Heller ikke ord som «svart», «brun» og «hvit» hva gjelder hudfarge har de samme konnotasjoner i USA som i Norge, og slike begreper for å beskrive grupper/personer opptrer hyppig i vanlig, offisiell språkbruk. Jeg har derfor oversatt disse begrepene direkte, i stedet for å bruke f.eks. «etnisitet» slik det er vanlig i Norge.