Sakset/Fra hofta

Klassekampen kjører en serie om truslene mot vårt samfunn, ut fra det perspektivet at de kanskje ikke kommer fra yttergruppene, men fra samfunnets midte. Flere bærer ved til bålet, blant dem høyesterettsdommer Ketil Lund, mannen som ga navn til Lund-kommisjonen. Lund kommer selv med uttalelser som illustrerer redaksjonens spørsmål – utilsiktet får vi tro.

Som vanlig når Klassekampen tar opp et følsomt tema, er det stor grad av sammenfall mellom journalisten og intervjuobjektet. Man kan følge mellomtitler og stikkord for å se den røde tråden.

Da ser man at det er en ny venstreorientert teori om sikkerhetsstaten som tar form, og her kan man skrangle sammen ting som ellers ikke ses i sammenheng, f.eks. at EUs Datalagringsdirektiv og den svenske FRA-loven truer ytringsfriheten.

Det er også interessant at man bruker uttrykket «totalitært svermeri», det er ellers noe som benyttes om idealister på venstresiden. At sikkerhetstjenester og byråkrater skulle lide av totalitært svermeri, virker malplassert. Overivrige kanskje, men svermeri?

Bemerkelsesverdig er det også at en høyesterettsdommer offentlig hevder at terrortrusselen er overdrevet. Det tyder på at Lund ikke har spesielt god dekning for sine meninger. Den som følger med vet at det kun er politiets og sikkerhetstjenestenes iherdige innsats som har forskånet oss for nye terrorangrep. Skulle de slakke av, vil det bare være et spørsmål om tid før noe skjer. Hvordan tør Lund å hevde et slikt synspunkt? Også NUPI-direktør Jan Egeland mener visstnok det samme.

Han har nylig markert seg med et voldsomt angrep på fortielsen av amerikanernes black sites og renditions. Det minner om et ideologisk fremstøt.

Post-Obama skulle man tro at Abu Ghraib og alt det der var et tilbakelagt stadium, men nei. Det kan brukes om og om igjen. Ifølge Egeland sto USA for det største vestlige tilbakeslaget innen lov og rett på 300 år.

– I RedaksjonEN nevnte du EUs datalagringsdirektiv og den svenske FRA-loven som trusler vi står overfor?

– Ja, dette er de seineste tiltak i utviklingen med alvorlige konsekvenser for personvernet og derigjennom på sikt for ytringsfriheten. Datalagringsdirektivet innebærer masseregistrering av hele befolkningens elektroniske kommunikasjoner, som av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen kan kartlegges. Dette direktivet, som Georg Apenes har omtalt som totalitært svermeri, må ikke gis virkning i Norge.

Overvåkingstumoren

– Den svenske FRA-loven gir adgang til overvåking av all elektronisk kommunikasjon som passerer Sveriges grenser med sikte på avlytting ut fra hemmelige søkekjennetegn. En meget betydelig del av norsk kommunikasjon passerer svenskegrensen, også kommunikasjon mellom mennesker i Norge, uten at vi har noen som helst rettssikkerhetsgarantier. Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon har intervenert til støtte for et søksmål mot loven ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Er totalitært svermeri en karakteristikk du kan stille deg bak?

– Utgangspunktet i en rettsstat er at undersøkelser og tvangstiltak iverksettes på grunnlag av konkrete mistanker. I en politistat er utgangspunktet det motsatte: Hele folket er under mistanke, og statens kontroll forutsetter innhenting av flest mulig opplysninger om hele folkets gjøren og laden. I dag er dette ingen fjern teknologisk mulighet, og EU-direktivet og FRA-loven er i dette perspektiv totalitære virkemidler. Slike tiltak er uttrykk for statens mistillit til befolkningen, og et kjennetegn på et totalitært samfunn er den gjensidige mistillit på alle nivåer. Jeg sier selvfølgelig ikke at Norge er en politistat, men hele den vestlige verden har beveget seg i en slik retning etter 11. september.

– Jan Egeland snakket om en overdrevet terrortrussel i Klassekampen tirsdag, og du sa noe liknende i NRKs RedaksjonEN. Har dette fått noen konsekvenser i dagens Norge?

– Ja, overvåkingstumoren har hatt gode vilkår under en overdreven terrorfrykt. Et eksempel her i landet er paragraf 17d i politiloven, som gir Politiets sikkerhetstjeneste hjemmel for avlytting og ransaking i forebyggende øyemed, for eksempel dersom det er grunn til å undersøke – som det heter i loven – om noen forbereder å inngå avtale om å begå en terrorhandling. I farten overså man at den nye loven etter alt å dømme er i strid med Grunnlovens forbud mot husundersøkelser annet enn i kriminelle tilfeller, som det sies. Det var nettopp en slik overvåkingsvirksomhet, den gang klart i strid med loven, vi kritiserte i Lund-kommisjonen.

– På vei mot politistaten