Interlude

En liten fugl som fløy forbi i kommentarfeltet ønsket seg overtyren til Don Giovanni, og her er den. Vi hører Nikolaus Harnoncourt dirigere Zürich-operaens orkester i 2002. Av alle versjoner som ligger på Youtube er denne min favoritt. Jeg liker den aggressive stilen, de harde kantene og de rene linjene – dette er tross alt Mozarts dystreste og mest dramatiske opera. Men jeg er også svak for Daniel Barenboims elegante, fyldige versjon fra 1994. Her er overgangene mer naturlige, og verkets mystikk kommer frem. James Levines litt anonyme tilnærming er også interessant, men ikke noe som får meg til å gispe etter luft. Og som en kuriositet kan vi ta med Wilhelm Furtwänglers opptak fra 1954. Dette er vel som å banne i kjerka, men jeg synes Furtwängler ofte er sentimental og dørgende kjedelig, så også her.