På torsdag koste jeg meg i Konserthuset, der Nelson Freire spilte en lyrisk og samtidig krystallklar versjon av Brahms’ 2. pianokonsert med Oslo-filharmonien. Her hører vi ham fremføre den beste versjonen jeg har hørt av Debussys «Clair de lune».
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.