Sakset/Fra hofta

Jan Arild Snoen reagerer på at Aftenpostens leder søndag, som uttrykte aksept for at Ahmadinejad vant valget. Onsdagens leder har snudd 180 grader, uten å forklare hvorfor. Nå heter det at «det er umulig å ha tillit til at dette var et sant uttrykk for folkets vilje.»

Aftenposten greide å havne på stikk motsatt konklusjon av toneangivende medier, skriver Snoen. Hvordan er det mulig?

Det er sannsynlig at seieren skyldtes fusk, men man bør holde muligheten åpen for den lille muligheten at han vant på en fair måte. Aftenposten så det motsatt: Det sannsynlige er at Ahmadinejad vant, med en liten mulighet for at valgseieren skyldtes valgfusk.

Indikasjonene på fusk er mange – her er et lite knippe referert av Time,The Nation, Brookings Institution, Guardian, Juan Cole, Gary Sick og Christopher Hitchens. Alt dette var kjent før Aftenposten publiserte sin leder.

Lederskribentene i New York Times, Wall Street Journal, USA Today, Daily Telegraph, The Times, Guardian, Jyllandsposten og de fleste andre ledende aviser betegner valgresultatet som fusk og fanteri. Og dermed har Aftenposten også funnet det opportunt å snu på lederplass. Uten å nevne sin forrige feilaktige konklusjon med et ord, peker avisen i onsdagens lederartikkel på et par av de klareste indikasjonene på fusk og konkluderer med at dette «gjør det umulig å ha tillit til at dette var et sant uttrykk for folkets vilje». Avisen er i utakt med mainstream, og er det noe Aftenposten ikke liker, så er det nettopp det.

Hva kan det komme av?

Den første Aftenposten-lederen må ses på som en del av avisens generelle kampanje mot konfrontasjon med radikal islam. I dagens leder advarer Aftenposten riktignok om at «massiv voldsbruk vil sette forsøkene på en tilnærming til Vesten dramatisk tilbake». Det er altså greit å kuppe til seg en valgseier, bare man ikke dreper altfor mange av dem som protesterer.

Veien er dialog for enhver pris og i enhver situasjon. Da kan Iran trøstig utvikle sitt atomvåpen.

Det er ikke bare Aftenposten som viser manglende gangsyn og vurderingsevne. Cathrine Slaaen i Dagbladet, intervjuet Mazyar Keshvari tirsdag og stilte spørsmålet:

– Men er ikke et flertall på over 60 prosent såpass stort at det ikke kan være utelukkende et resultat av valgfusk?»

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen overgikk dem alle med sin klare sympati for the underdog Ahmadinejad. Logikken om «min fiendes fiende er min venn» gjør at man også støtter et dikatur og et kupp.

Tittelen på Snoens kommentar er megetsigende:

Aftenpostens valgfusk

Det er også Aftenposten som fusker overfor leserne.

Les også

-
-
-
-