Hans Rustad Sjæl, bøi tilside dit gardin; natten er kold og fin, og selve maanen skjænker sig i din vin! Mellem din vin og himlens rum staar verden gold og stum en draabe nektar og himlen er livets sum! Men stjernerne ligger som ø efter ø i æterhimmelens sø — og venner, derfor skulle vi alle dø! […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
