Nytt

Morgenbladets korrespondent i Gaza, Mohammed Omer, ble i juni i fjor utsatt for en behandling av israelske soldater som ga alvorlige indre skader. Avisens redaktør Alf van der Hagen møtte nylig Omer i Nederland der han er til behandling. Hvordan hjelpe en journalist i nød?

Omer kom til Nederland i oktober på et to måneders Schengen-visum. Nå vil Nederland at han reiser hjem, ellers må han søke asyl. Men det vil ikke Omer. Han vil hjem og rapportere.

I en hybel i Amsterdam sitter en sykmeldt journalist: den 25 år gamle palestineren Mohammed Omer. Lokalt ansatt hos Norsk Folkehjelp i Gaza. Morgenbladets korrespondent fra området siden 2003. Men Omer har vært Holland siden oktober i fjor. Han kom opprinnelig på et Schengen-visum for to måneder. Trodde den medisinske behandlingen skulle vare noen få uker. Men Omer er fortsatt til omfattende behandling, ved tre sykehus: Arnhem, den Haag og Leiden. For posttraumatisk stress. Indre skader i ribben og ryggrad. Skader i underlivet med potensiell sterilitet som følge. De hollandske legene har godtgjort at skadene er resultat av den flere timer lange mishandlingen utført av israelske soldater ved den israelske grenseovergangen Allenby 26. juni 2008, da Omer vendte hjem etter å ha mottatt Martha Gellhorns journalistpris i London. Det var en ytterst sofistikert tortur, som skadet indre organer, uten synlige sår på kroppen.

Van der Hagen spør: hvem kan hjelpe Omer? Norsk UD har protestert. Det samme har spesialutsending for FNs Menneskrettsråd, Richard Falk, flere ganger. Er det sannsynlig at israelerne hører på ham? Falk har kommet med voldsomme angrep på Israel, og ikke unnlatt å sammenligne med annen verdenskrig. Van der Hagen kan også fortelle at John Pilger, Noam Chomsky og Jimmy Carter støtter Omer. Hjelper det?

I Norge har et knippe advokater med Harald Stabell i spissen anmeldt ti ledende israelere – politikere og miltære – for krigsforbrytelser i Gaza.

Kritikerne av Israel møter seg selv i døren. Deres antipati og manglende proporsjonalitet – Israel får en behandling som hverken nabostater eller andre konfliktland blir til del – gjør at Israel ikke lytter. Hvor naiv går det an å bli?

Jeg trekker ikke Omers historie i tvil. Men den som skal påvirke må beholde et minstemål av pragmatisme og realitetssans. Den som fører krig må ikke bli overrasket over om han blir oppfattet som fiende.

Det er palestinerne, i dette tilfelle Omer, som betaler prisen for denne overspente «idealismen».

Jeg er redd van der Hagens svar er enda sterkere press mot Israel, feks. i form av den akademiske og kulturelle boikott som Universitetet i Tromsø forsøker å organisere. Da gjør man israelerne enda døvere for verdensopinionen.


Den modiges beskyttelse

Les også

-
-
-
-
-