Hans Rustad 
Hassan Eslaiah deltok i stormingen av Israel 7. oktober 2023, og bildet av Hamas-leder Yahya Sinwar som kysser hans kinn, beseglet hans skjebne. Israel forfølger disse menneskene til den bitre ende. Det er også en del av gjenreisningen av avskrekkingen.
Natt til tirsdag var turen kommet til Eslaiah.
Over 230 palestinske journalister og mediefolk er de siste 19 månedene drept i israelske angrep på Gaza-stripen, viser en sammenstilling av tall fra Det palestinske journalistforbundet (PJS), Committee to Protect Journalists (CPJ) og Al Jazeera.
Senest natt til tirsdag ble den palestinske fotojournalisten Hassan Eslaiah drept av israelske soldater i Khan Younis.
Hamas sier han ble likvidert. Han ble drept av en bombe på Nasser-sykehuset. Israelerne visste nok dét. De har vært ute etter Eslaiah lenge.
Da bildet av stringerne de store byråene og vestlige tv-stasjoner benytter, ble kjent, oppsto en ubehagelig situasjon for vestlige medier.
NTB skriver at det er umulig for vestlige medier å sende inn sine egne, de må derfor stole på lokale stringere. Men dét er ikke hele sannheten. Det motsatte er også tilfellet: Hamas aksepterer bare journalister de kjenner.
Eslaiah ble såret i et luftangrep mot et telt med journalister i april og var innlagt på kirurgisk avdeling på Nasser-sykehuset.
Hamas hevder at Eslaiah ble «likvidert», mens den israelske hæren hevder at angrepet var rettet mot «en kommandosentral» på sykehuset – en påstand som ofte blir brukt av Israel etter angrep på sivile mål.
I forrige uke ble to andre journalister drept i Gaza. Yahya Sobeih var blant 28 som ble drept i et angrep mot en av Gaza bys få gjenværende restauranter, få timer etter at han var blitt far for første gang.
Journalisten Nour Al-Din Abdo ble samme dag drept i et angrep mot en skole som huset flyktninger øst i Gaza by.
Flere av de israelske angrepene har vært målrettede og har rammet tydelig merkede biler eller lokaler som ble benyttet av journalister.
Andre journalister har blitt drept sammen med familiemedlemmer i angrep mot bolighus, telt eller skoler der de i likhet med andre krigsflyktninger håpet å være trygge.
Foruten alle som er drept, er rundt 400 palestinske journalister såret i angrep, og rundt 50 holdes i israelsk fangenskap.
Etter München-OL i 1972 innførte Israel øye-for-øye-praksisen. De skyldige skulle tas, om det så tok flere år. Det var å forvente etter 7. oktober at Israel ville håndheve denne praksisen, men vestlige aktører kan ikke tilstå dem hevnen. De anklager heller Israel for folkemord.
Hva ville de selv gjort? Hvordan ville de selv reagert på et 7. oktober? Terrorangrepene i Vesten er blitt møtt med alt fra invasjoner til å legge seg flat.
