Interlude

I kveld sender NRK1 en lenge etterlengtet dokumentar om Kirsten Flagstad. I den anledning ønsker jeg å presentere en av hennes glansroller – Leonore. (Tidsangivelsen i dette Youtube-klippet er feil. Flagstad samarbeidet med Bruno Walter på Metropolitan om denne operaen først vinteren 1941.)

Beethovens eneste opera «Fidelio» blir ofte kritisert for å være for uspennende musikalsk sett. Jeg er ikke enig (alt han komponerte var selvfølgelig glimrende, vi snakker tross alt om Mannen I Mitt Liv her :-)), selv om jeg ser poenget hvis en sammenlikner dette verket med Mozarts siste operaer. Men få overgår Beethoven i hans evne til å tegne psykologiske portretter av rollefigurene. Her veksles raskt, men helt naturlig, mellom redsel, lengsel, trass og kjærlighet – og kjærligheten i dette tilfellet rettes like mye mot et annet menneske som mot ideer om frihet og uavhengighet.

Det ligger en rekke versjoner av denne sekvensen på nettet. Det vanskelige med sekvensen er at den er sammensatt av to arier – «Abscheulicher», som krever evne til å fremstille frittflytende raseri og panikk, og «Komm, Hoffnung», som fordrer en mer lyrisk, varm og søt stemme. Få sangere gjennomfører begge ariene like overbevisende, heller ikke Flagstad, da hun er for kontrollert i «Abscheulicher», selv om Walter gjør sitt beste for å la orkestret beskrive frykten. Lett nasale, slanke stemmer som Meiers og Siljas egner seg etter min mening best i «Abscheulicher», men også Ludwig og Varnay er fremragende her. Når det gjelder «Komm, Hoffnung» er det vel bare Lehmann og Schwarzkopf som kan konkurrere med Flagstad. Ellers må jeg si jeg er positivt overrasket over Jones, som virkelig leverer varene:

Gwyneth Jones

Lotte Lehmann (dessverre uten «Abscheulicher»)

Christa Ludwig

Karita Mattila

Waltraud Meier

Elisabeth Schwarzkopf

Anja Silja

Astrid Varnay