Sakset/Fra hofta

Den indiske forfatteren Aatish Taseer advarer om at en tilbakeskuende og farlig form for islam er i global vekst, og mener at økende hijabbruk i Norge er en del av dette. Taseer har skrevet boken «Min islamske reise» om jakten på sine muslimske røtter, og er blitt intervjuet av Klassekampens journalist Olav Østrem:

«Tror du virkelig du gjør Taseer-navnet en tjeneste ved å spre denne formen for støtende antimuslimsk propaganda?»

Denne setningen i et brev fra en far til en sønn ble startskuddet for en reise skribenten Aatish Taseer la ut på i slutten av 2005. En jakt etter tro og tilhørighet, som nesten et år seinere hadde ført ham til Lahore via Istanbul, Damaskus, Mekka og Teheran, og som nå er blitt til boka «Min islamske reise».

Taseer vokste opp i India sammen med sin mor, den kjente indiske journalisten Tavleen Singh. Han er utdannet i USA, og har etternavn fra faren Salman Taseer som er en kjent avismagnat og politiker.

Et par år seinere jobbet Aatish Taseer som skribent i London og fikk masse oppmerksomhet for en tidsskriftartikkel om radikal islam i England. Det var derfor en stolt sønn som sendte tidsskriftet til Lahore, Pakistan.

Farens svar var nedslående; han skjønte ikke hvordan sønnen kunne blande familienavnet med den slags antimuslimsk propaganda og mente det var i strid med «pakistansk etos».

Aatish Taseer sier til Klassekampen at brevet var som en provokasjon:

– Derfor måtte jeg finne ut hva det var min far egentlig trodde på. En whiskydrikkende mann som ikke leser Koranen og som ikke ber eller faster; hvorfor kaller han seg muslim? Tidligere hadde jeg sett på ham som en slags kulturell muslim, der høytider, tradisjoner, mat, språk og slike ting var viktig. Men for ham, og svært mange med ham, ligger det mer i denne måten å være muslim på. Derfor denne reisen.

– Hvordan ble reiseruten til?

– Jeg måtte jo til min far i Pakistan. Men for å unngå mine indiske, forutinntatte meninger om Pakistan, ville jeg dra dit fra motsatt muslimsk hold. Derfor begynte jeg i Tyrkia, og fant ut at jeg også ville inkludere et besøk i islams klassiske sentrum Mekka.

Jakten på farens tro fører Taseer til Istanbul, Damaskus og Mekka, men herfra erfarer han hovedsakelig sterk tro og religion. Det han egentlig er på jakt etter er mennesker som forsvarer islam til tross for at de ikke følger koranen selv. Slik ender Taseer opp i Iran og Pakistan:

I disse landene prøver Taseer å se hvorfor islam kan prege hele samfunn på en måte som stikker dypere enn selve religionen.

– Hvis du skal prøve deg på noen generaliseringer, hva er det du har sett på din islamske reise?

– At det som opprinnelig var en moderat religion full av hybrider og lokale varianter, nå er i ferd med å råtne og bli noe globalt og veldig sterkt som i langt større grad enn før er i pakt med skriftene.

– Parallelt med dette har jo vestlig militærmakt vært veldig til stede i store deler av den muslimske verden. Kan ikke en sånn vending som du beskriver ha noe med dette å gjøre?

– Jeg vil ikke underslå sånne fakta. Men sånn jeg ser det, er denne vendingen i større grad et angrep på den gamle lokale utøvelsen av islam. Se bare på forskjellene mellom India og Pakistan. Det som tidligere knapt var noen forskjell i levesettene i de to unge nasjonene, er nå blitt en big deal.

– Hvis du har rett i dine beskrivelser, er dette en utvikling som er farlig på noe vis?

– Ja, for det er en utvikling som ledsages av aggresjon. En form for tilbaketrekking som gjør meg nervøs, man er ikke villig til å gå framover.

Taseer mener at man bør være særdeles skeptisk til de som forsvarer hijabbruk med at det er en lokal skikk, og legger til at han i hijab ser en aggresjon han ikke liker.

På besøk hos faren og hans nye familie i Pakistan fører en tilfeldig diskusjon til temaet Holocaust, og Taseer tror at ordvekslingen som følger forklarer hvorfor faren er muslim:

Boka ender i Pakistan, hjemme hos faren og hans nye familie. I en tilfeldig diskusjon blir holocaust samtaleemne, noe faren mener er vilt overdrevet som historisk fenomen. Og det er i denne ordvekslingen Aatish Taseer tror han får forklaringen på at faren er muslim:

«Han var muslim fordi han betvilte holocaust, hatet USA og Israel, mente hinduer var svake og feige og fordi den islamske gullalderen pirret fantasien hans.»

Taseer sier til Klassekampen at pratet om holocaust og konspirasjonsteoriene rundt 11. september er noe som fjerner ham veldig fra farens verdensanskuelse.

– Men hvordan vil du karakterisere deg selv?

– Jeg er ikke muslim og heller ikke hindu. Jeg har helt klart røtter i og følelser for den delen av det Punjab som eksisterte før delingen av landene. Men det er nok inder jeg er, sier forfatteren som nå bor både i London og i Delhi.

Mens Taseer skrev «Min islamske reise» var faren fremdeles forretningsmann, men etter at boken kom ut var faren på nytt blitt engasjert i pakistansk politikk. Han er nå guvernør i Punjab, og for noen uker siden kunne man lese hos nettavisen Pakistan Times at Taseers bok var en trusel mot farens posisjon på grunn av beskrivelsen av guvernørens lite muslimske levesett:

– Er du blitt en risiko for din far?

– Det har jeg vel alltid vært.

Han ler litt og fortsetter:

– Boka ble skrevet før hans retur til politikken.

– Hvordan er forholdet deres nå?

– Iskaldt. Vi har ikke snakket sammen siden den episoden jeg beskriver i epilogen, da jeg besøkte ham i forbindelse med attentatet på Benazir Bhutto. Men jeg håper at han en gang vil lese boka og at han da vil se at dette ikke er skrevet for å skade verken islam eller Pakistan.

– Hvis du får barn, vil du vise dem landet deres farfar kom fra?

– De som er nær meg, skal alltid vite at Pakistan er noe som er en del av meg.

Aatish Taseers «Min islamske reise» er hovedbok i Bokklubben.

Klassekampen: Oppgjør med farens tro