Nytt

USA har konkludert med at NATO ikke fungerer som koordineringsledd i Afghanistan og oppretter sin egen kommandosentral i Helmand og det sørlige Afghanistan. Det tyder på at Obama-administrasjonen ikke forventer noe av Europa, men har funnet ut at de må gjøre jobben selv. Akkurat som i Irak.

And Mr. Obama’s strategy takes some important steps. The most significant is to reclaim the battle from NATO, which never really wanted the job. The U.S. will create a new command in Southern Afghanistan, where U.S. and Afghan troops will apply the lessons of Iraq. The irony here is that Mr. Obama is asserting U.S. primacy from the failing «multilateralism» of the Bush Administration, which made the mistake of assuming Europeans really believed in the fight. In the end, as usual, the 60,000 or so Yanks will have to do the bloodiest fighting and the Germans can man the supply lines out of harm’s way.

Den siste hentydningen – out of harm’s way – er selvsagt en spydighet. Hvilke konsekvenser en beslutning om å go it alone, får for forholdet til Europa, er for tidlig å si. Men at det får konsekvenser, er hevet over tvil. Det burde bekymre europeerne. Før eller siden er det en regning å betale for ikke å ville ofre soldater.

Den gjennomførte uviljen mot å bruke makt, som vi også ser utenfor kysten av Somalia, vil i økende grad koste Europa, både internt, i forhold til kriminalitet og etniske opptøyer, og i forhold til USA.

Talsmenn for denne ikke-voldslinjen er likevel aggressive på sin måte. De er aggressive mot amerikanerne som våger å bruke makt. Kristian Berg Harpviken – påtroppende direktør ved Institutt for fredsforskning, mener Obama begynner å minne om Bush. Det er ikke noe kompliment.

– Obama sa for en snau uke siden at man må nedjustere ambisjonene og slutte å tro at man kan bygge et demokratisk paradis i Afghanistan. Den viktigste målsettingen må ifølge ham være å hindre at landet blir utgangspunkt for nye terrorangrep mot USA og dets allierte.

– I det ligger en tilbakevending til det som var Bush-regimets agenda de første årene etter at Taliban var styrtet, sier Berg Harpviken til NTB.
Dårlig musikk

– Dette er dårlig musikk i europeiske ører, for det betyr at USA er villig til å inngå avtaler med hvem som helst og på hvilke som helst premisser, mener Berg Harpviken, som om kort tid overtar som leder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo.

Det resulterer trolig i at en enda større del av amerikansk bistand vil gå direkte til lojale støttepillere ute i provinsene, stikk i strid med hva FNs spesialutsending Kai Eide ønsker.

– Dette kommer til å skape sterke spenninger både i FN og NATO. Europeiske regjeringer vil fort oppdage at prosjektet vil være mye vanskeligere å selge til egen befolkning dersom målet er så snevert, sier Berg Harpviken.

– Vi står overfor et stort paradoks. Den grunnleggende sympatien med Obama har vært stor i Europa, og så får man en plan som egentlig innebærer en sterk kritikk av det som er den allmenne europeiske tilnæringen til Afghanistan, sier han.

Berg Harpviken gir en meget tendensiøs fremstilling av Obamas politikk. Det er ingen tilbakevending til Bushs opprinnelige plan. Den likheten er overflatisk. Obama ser Afpak-problemet, at hvis ikke Swat-dalen og Tribal areas løses, kan det aldri bli stabilt styre i Afghanistan. Berg Harpviken snakker om europeernes linje. Hva er den? Nasjonsbygging? Uten å ville tråkke Hamid Karzai på tærne?

Den kampanjen som en venstreorientert elite førte mot George Bush i alle år, ser nå ut til å omfatte Obama. Og grunnen er den samme: bruk av makt. Men forhåpentligvis vil Obama anvende den med større kløkt og intelligens.

Han gjør som Wall Street Journal skriver – det motsatte av Bush – ved å gjøre krigen til sin og USAs.

Obama på kollisjonskurs med Europa i Afghanistan

Mr. Obama’s Surge
He’ll need some of Bush’s fortitude to resist the crossfire from left and right.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også