Feature

Den nederlandske tegneren som bruker kunstnernavnet Gregorius Nekschot har tatt Margritts kjente bilde og brukt det som en kommentar til den morderiske ekstremismen: Den er minst like sylskarp som Westergaards turbantegning. Og uangripelig. Tegningen viser at det ikke kommer an på hva som fremstilles. Effekten avhenger ikke av sjokk, men bruken av symboler, i dette tilfelle henspilling på Margrittes kjente bilde, og teksten: Dette er ikke en profet.

En islamist vil ane satiren, men den er vanskelig å angripe. Den er elevert, åndfull.

Det kan man ikke si om de tegningene som er blitt Nekschots varemerke. De er til dels grove, og krasse. På meg virker de nesten ondsinnede. Hvis man skal si noe er støtende så må det være Muhammed som gjør det med Anne Frank. Det har noe fornedrende ved seg, som jeg stiller meg uforstående til. Hva er det han forsøker å si?

Kunstnere må tåle å høre slike reaksjoner. De skal ikke skades for sin kunst. Men jeg mener at Nekschots tegninger er krenkende, hvis ordet i det hele tatt skal ha noen mening. Visse konstellasjoner oppleves krenkende. Det trenger ikke ha noe med religion å gjøre. Nekschot har en nese for hva som virker støtende og setter støtet bokstavelig talt inn der, som regel er det bakfra. Den anale stillingen er gjennomgående i hans tegninger. Han vet nok at det oppleves mest krenkende. Noen ganger er det riktig. Man kjenner det på mavefølelsen. Men mange av Nekschots tegninger utløser heller brekninger.

Det er viktig å påpeke disse reaksjonene. Det er en annen type aversjon enn den religiøse vreden. Kunstnere har lov. Kunsten er fri. Men hvis kunsten er aggressiv, kan det hende at reaksjonen også blir det. Dette er ikke lett. Nekschot bruker av en goodwill-konto vi kunne trengt til bedre formål.