Kommentar

Norge befinner seg lørdag 10. januar i en slags unntakstilstand. Opptøyene og volden i Oslo sender sjokkbølger ut over det ganske land. Hva er det vi opplever? Vi opplever at mobben er kommet til landet. En politisk-religiøs mobb.

I Hannah Arendts storverk om Totalitarismens opprinnelse står mobben sentralt. SA – stormtroppene – fungerte som en mobb.

For mange år siden var jeg på et seminar i Jerusalem, med akademiske bigshots. Det ble sagt noe om 1920-årene. En eldre mann reiste seg og protesterte mot det som var blitt sagt. – Det var ikke slik som det presenteres. Nazistene kontrollerte gatene, sa han.

Den setningen har jeg aldri glemt. Det er det mobben gjør: den kontrollerer gatene. Og det er det mobben i Oslo forsøker: den vil vise makt og styrke. Den vil skremme befolkningen, vise at den kan gjøre som den vil.

Den vandaliserer, knuser. Dette er ikke noe nytt: vi husker opptøyene natta til 1. mai og Blitz-demonstrasjoner. Men dette er annerledes. Det er større, mer hatefullt og det er rettet mot Israel og jøder.

Det mest uhyggelige ved opptøyene var forfølgelsen av jøder. Tidligere har man ropt. Nå går man løs på folk. Dermed er en viktig grense overskredet.

Overfallet på 73 år gamle Tor Martin Haug fra Tyristrand er rystende.

Men to unge demonstranter klarte lenge å forhinde volden fra de andre, og prøvde å stagge angriperne ved å si at mannen ikke var jøde. og dro israelvennen med seg til inngangspartiet til Burger King. Der var dørene låst av betjeningen på grunn av opptøyene.

– Ta ham, han er jøde!, ropte en av mennene.

Flagget som demonstrantene hadde fått tak i ble forsøkt satt fyr på. Videoen ovenfor viser også at én demonstrant roper «jævla jøde!» opp i ansiktet på 73-åringen mens noen spytter på ham. Andre ble svært aggressiv mot mennene som beskyttet ham.

Jeg vil umiddelbart si at det som skjedde torsdag og idag, lørdag, er historisk. Det markerer et viktig skille i norsk historie: det er et sterkt bevis på at integreringen er en fiasko for bestemte grupper, og det gjelder fremfor alt muslimer fra Midtøsten, Afrikas horn og Nord-Afrika.

Det er ikke noe å legge skjul på. Alle vet det. Men det er ikke lov å si det.

Men de er ikke uintegrerte som feks. kinesere, som lever avsondret, for seg selv. Det er en aggressiv segregering, som hater storsamfunnet, og benytter anledningen til å gå løs på det, når man kan.

Demonstranter står og roper «jødevenn» til politiet. Da er det selve demokratiet de angriper. Men skjønner Jens Stoltenberg det? Jeg tror ikke det. Jeg tror han kommer til å si det er brushoder, som er for engasjerte. Blandet med folk som liker bråk.

Tendensene til sensur og meningsstyring var klart til stede lørdag. Fredag hadde papiravisene en smule sjokk. Dekningen var ujevn. Noen lar i hvert fall inntrykkene sige inn, andre barberer selv dem.

I dag hadde ordrene kommet fra oven, slik at hverken journalister eller politiledere skulle si noe «dumt».

På spørsmål fra TV2 om hva slags folk som er arrestert, det var tross alt 137, svarte stabssjef Johan Fredriksen: -Jeg vil ikke virke stigmatiserende….. vi holder på å lage lister bla,bla.

Dermed visste alle hva han mente. Men han kunne ikke si det.

Dette er en form for kastraksjon av offentligheten og politiet. Først bud hvis man vil vinne denne krigen er å kalle en spade en spade. Myndighetene signaliserer frykt og svakhet når de så åpenlyst signaliserer at folk ikke tåler å høre sannheten. Folk vet. Det er politikerne som ikke vil vite. Denne tillitskløften lammer kommunikasjonen mellom folk og myndigheter. Den fører til at folk føler seg overlatt/overgitt, sveket.

Vi hører mye om rasismen blant vanlige folk. Hvor var borgervernet eller høyreekstremistene torsdag og lørdag? Var det noen som tok igjen? En enkelt sjel forsøkte i grensen. Han ble hurtig omringet og skamslått.

Man må ikke ha noen illusjoner. Dette var en dress rehearsal: en prøveoppvisning. Gaza var påskuddet til å demonstrere vreden og sinnet, hvor langt man er villig til å gå. Ett casualty var demonstrasjonsfriheten: det vil etter dette ikke bli mulig å vise offentlig støtte til Israel i Norge. Da risikerer man å bli skamslått eller det som verre er. Mobben har vist sin styrke.

Det samme har idag gjentatt seg i byer over hele Europa: Berlin, Paris, London. Over alt har mobben overtatt showet. Den muslimske mobben linker opp med innenlandsk ungdom. Ikke alt er importert.

Hva skulle myndighetene gjort? Det første er å snakke rett fra posen. Både ungdommene og de voksne i bakgrunnen er uhyre sensitive til signaler. Det de hører er: vi tør ikke innrømme sammenhengen mellom Gaza og Oslo. Vi tør ikke innrømme at mobbens oppførsel minner om mobben i Gaza, Amman eller Kairo. Det er seier nummer to, og det er den viktigste.

NRK og TV2 fortsetter å pøse ut bilder som forteller om lidelsene i Gaza, og hvor grusomme israelerne er. Det er bensin på bålet, og bålet brenner denne gang i Oslo.