Kommentar

Diskriminere er et ord på 12 bokstaver som inntil klokken 10.49 torsdag 18. desember 2008 offisielt ble definert som å gjøre forskjell på, behandle urettferdig. Men det var selvfølgelig før Aftenpostens Jenny Sandvig gikk på ivrig og målbevisst jakt etter flere ofre for norsk rasisme som hun kunne være mikrofonstativ for igjen.

Det er mye som tyder på at dette ikke er fullt så enkelt som det kan virke, for det ble åpenbart akutt nødvendig for Sandvig å utvide begrepet bare bittelittegrann for å beskrive den forferdelig diskriminerende virkeligheten norske muslimer befinner seg i.

Da diskriminering er straffbart i Norge er det nok best at du heretter lar være å se på individer som er synlig muslimske – på grunn av selvvalgte markører som f.eks. hijab – neste gang du tar T-banen, med mindre du som alt annet enn troende muslim selv likevel synes at islam og tilslørte kvinner er guds gave til menneskeheten. For kritiske blikk er visst å regne som diskriminering:

Men med en gang jeg tok på meg slør, merket jeg en forskjell. Særlig på T-banen får jeg en del kritiske blikk. Folk tror at alle med slør er hjemmeværende med fem-seks unger. Når jeg åpner munnen og snakker norsk, blir de kjempeoverrasket. Spesielt når jeg forteller at jeg er utdannet sykepleier, sier norsk-tyrkiske Ayfer Zerlin (30).

Å huff, har du hørt? Mens vi først er inne på dette med å velge å offentlig markere sine personlige holdninger ved bruk av ytre symboler, så later det til at det fremover kan være en fordel å unngå å se på andre mennesker i det hele tatt. Bare sånn for å være på den sikre siden, mener jeg. Liker du ikke Blitzere og har pleid å sende dem et kritisk blikk? Diskriminering! Er du ortodoks muslim og kritisk til kvinner uten slør? Dra til deg blikket – jeg vil nemlig ikke finne meg i å bli diskriminert av at du ser på meg! Så der fikk du den! Blir du irritert når du ser katolske nonner? Best å se en annen vei, ellers risikerer du å havne på forsiden av Aftenposten som den personifiserte diskriminerer – gjerne i en veloverveid artikkel signert journalist Jenny Sandvig.

Endelig har noen skjønt det; Det er da ikke til å holde ut at andre på noen som helst måte skal kunne tillate seg å være kritiske til min person eller mine personlige valg?

Forøvrig ser det også ut til at muntlige uttrykk for (vennlig) interesse kan være påkrevet hvis du er opptatt av ditt personlige gode navn og rykte. Er du helt uinteressert i andres graviditet og helsetilstand, sier du? Da bør du helst begynne å interessere deg nå, hvis ikke er du sannsynligvis medskyldig i at ikke-vestlige innvandrere generelt og muslimer spesielt føler seg utsatt for rasisme og diskriminering:

Hun var ikke forberedt på å bli annerledes behandlet på grunn av sløret.

–Klassekameratene mine tok mindre kontakt med meg, og da jeg var gravid var det ingen som kom og spurte hvordan det gikk. Det er litt sårende – og man trekker seg mer tilbake når man opplever slikt, sier Zerlin.

Sandvig føler tydeligvis – og skriver – at Zerlins ualminnelig triste opplevelser i Norge stemmer godt overens med funnene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) første store undersøkelse blant høyt utdannede og arbeidsaktive ikke-vestlige innvandrere om integrasjonspolitikk, arbeidsliv og opplevd rasisme.

På side 66 i den aktuelle undersøkelsen står det forresten å lese:

Muslimer synes videre å være en spesielt sårbar gruppe. Åtte av ti spurte er helt eller delvis enig i at muslimer er spesielt utsatt for etnisk diskriminering.

Når nå Ayfer Zerlin, med sin beretning om rasismen og diskrimineringen hun så uforskyldt har blitt utsatt for bare fordi hun er muslim og har valgt å iføre seg hijab, utvilsomt forsøker å bekrefte denne påstanden etter beste evne, så er det jammen godt at Aftenposten velvillig stiller seg til rådighet – heldigvis uten å føye skam til skade ved å for eksempel stille noe så uhøflig som et problematisk spørsmål eller to.

–Undersøkelsen gir en stemme til innvandrere som ofte savnes i samfunnsdebatten, og som dermed ikke inngår i grunnlaget for politikkutforming og samfunnsutvikling, sier direktør i IMDI, Osmund Kaldheim.

Ved ettertanke fremstår det kanskje som litt uheldig at den innvandrer-stemmen ble akkurat den ytterst diskriminerte og rasismeutsatte Ayfer Zerlin i ukritisk regi av supporter Jenny Sandvig – for brått har vel både Kaldheim og vi andre fått en glassklar forklaring på i hvert fall èn av grunnene til at det norske samfunnet oppfattes som så diskriminerende og rasistisk av hele 8 av 10 i nettopp den spesielt sårbare gruppen muslimer?

En forklaring er tross alt en forklaring, selv om den neppe er den samme som Sandvig og Aftenposten hadde sett for seg.

Les også

-
-
-
-